Hutu, bahutu, wahutu, bantutalende folk i Rwanda og Burundi i Sentral-Afrika.

Deres sosiale organisasjon er basert på patrilineære klaner. Hutuene, som har jordbruk (sorghum, maniok, mais) som hovednæringsvei, utgjør det store flertallet i begge statene og teller over ti millioner mennesker. De har imidlertid tradisjonelt levd i et slags vasall-forhold til tutsi-folket, et forhold som antok nye avhengighetsformer under kolonialismen og i tiden etter nasjonal uavhengighet i Rwanda og Burundi. På den annen side fordrev hutuene den opprinnelige befolkningen, twa (pygméfolk), da de i sin tid flyttet inn i området.

Gjennom kuppet mot tutsiene i Rwanda 1959–61, et tilsvarende, mislykket kupp i Burundi i 1965, og ikke minst gjennom folkemordet i Rwanda 1994, er hutu kommet i et internasjonalt søkelys som etnisk og politisk gruppe. (Se også Burundi, historie og Rwanda, historie.) Omtalen av de voldsomme konfliktene har særlig lagt vekt på etniske dimensjoner gjennom skildringer av gamle stammekonflikter og etnisk basert hat. I mindre grad har media klart å formidle de vanskelige økonomiske forholdene i de to landene, med en enorm folketetthet og medfølgende knapphet på resurser. At etnisk identitet, valgt så vel som tilskrevet, blant hutu og tutsi har vært et relativt fleksibelt fenomen, har heller ikke vært betonet.

Folkemordet i 1994 var nøye planlagt av to ekstreme politiske hutu-grupper, i samarbeid med militæret og lokale «dødsskvadroner». Det var snakk om en endelig løsning for å avskaffe en brysom politisk opposisjon. På grunn av en intens skremselspropaganda over radio og den kaotiske situasjonen som oppstod, ble også alminnelige sivile trukket med i myrderiene.

Tragedien i området har i høy grad sin bakgrunn i slike forhold, og ikke i såkalte stammekonflikter alene. Forskere har lagt mer vekt på at tutsi, hutu og twa representerte tre lag i det gamle samfunnshierarkiet enn at de var å betrakte som separate etniske grupper, og på at det særlig var gjennom kolonimaktenes forskjellsbehandling at ulikhetene ble aksentuert i alvorlig grad.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.