Josef Bohuslav Foerster

Faktaboks

Josef Bohuslav Foerster
uttale:
fˈø-
født:
30. desember 1859, Prag, Tsjekkoslovakia
død:
29. mai 1951, Nova Vestec, Tsjekkoslovakia

Josef Bohuslav Foerster var en tsjekkisk komponist, musikkritiker og kunstmaler.

Hans lyrisk meditative musikk utgjør et viktig mellomledd mellom Bedřich Smetanas og Antonín Dvořáks musikk på den ene siden og Vítězslav Novák og Josef Suks musikk på den andre.

Biografi

Foerster studerte fra 1879 til 1882 med sin far, som var professor ved orgelakademiet i Praha. Josef Foerster etterfulgte Dvořák som organist i Saint Vojtêch fra 1882 til 1888. Han var korleder i Praha fra 1880 til 1892. 25 år gammel, i 1884, begynte Foerster sin lange karriere som musikk- og teateranmelder. Den første avisen han skrev for var Národní Listy.

Etter å ha giftet seg, slo Foerster og operasangeren Berta Lauterová seg ned i Hamburg. Her virket Foerster som musikkritiker og skrev for Neue Hamburger Zeitung, Hamburger Freie Presse og Hamburger Nachricten. Fra 1901 til 1903 underviste han i klaver ved musikkonservatoriet i Hamburg. I Hamburg møtte Foerster komponisten Gustav Mahler og det utviklet seg et nært vennskap mellom dem. Foerster og hans kone flyttet sammen med Mahler til Wien i 1903. Fra 1903 til 1918 var Foerster professor i komposisjon ved Neues Konservatorium i Wien samtidig som han fra 1910 virket som kritiker i Die Zeit.

Etter første verdenskrig og dannelsen av den nye frie tsjekkiske republikk, vendte Foerster tilbake til Praha i 1919. Her var han frem til 1922 professor i komposisjon ved konservatoriet. Fra 1920 til 1936 underviste han i musikk ved universitetet i Praha. Fra 1922 til 1931 var han konservatoriets rektor og var fra 1931 til 1939 president i det tsjekkiske akademiet.

Foerster ble i 1945 utnevnt til tsjekkisk nasjonalkunstner.

Estetikk

Foersters musikk er ikke nasjonalistisk i den forstand at han anvender folkemusikalske elementer typisk for tsjekkisk musikk. Derimot kan man spore påvirkning fra Dvořák samtidig som en tilnærming til mer moderne musikalske retninger gradvis utviklet seg. Hans tydelige preg av romantisk musikk fornektet seg aldri. Hans musikk – og også hans forfatterskap – anses å være subjektivt og personlig, men samtidig med anstrøk av mystisisme og idealisme.

Stilistisk viser han tydelig påvirkning fra kirkemusikk – han behersket Palestrinastilens kontrapunkt til fulle – samtidig som han hadde stor forkjærlighet for teatret og dets uttrykksmåte. Musikk og kunst var for Foerster et uttrykk for skjønnheten i den menneskelige sjel.

Foersters verksliste omfatter de fleste musikksjangre. Mange av verkene er skrevet til minne om familiemedlemmer. Symfoni nr. 2 er tilegnet hans søster, Marie, hans brors død ledet til kantaten Mortuis fratribus, hans klavertrio og symfoni nr. 5 er skrevet til minne om hans sønn og morens minne kan spores i størstedelen av hans produksjon.

Som kunstmaler er Foerster først og fremst kjent som landskapsmaler.

Faglitterær produksjon

Foerster skrev en monografi over Edvard Grieg som ble utgitt i 1890. Dette var den første biografi over Grieg overhodet.

I tillegg har Foerster skrevet selvbiografien Der Pilger (bind I i 1942 og bind II i 1947). Biografien gir viktig innsyn i datidens kulturliv.

Verk i utvalg

Opera

  • «Debora», op. 41 (1890–1891)
  • «Eva», op. 50, (1895-1897)
  • «Jessika», op. 60 (etter William Shakespeares «Kjøpmannen i Venedig») (1902-1904)
  • «Nepřemožení» («De uovervinnlige»), op. 100 (1917)
  • «Srdce» («Hjertet»), op. 122 (1921–1922)
  • «Bloud» («Dåren»), op. 158 (1935–1936)

Orkester

  • Symfoni nr. 1 i d-moll, op. 9 (1887–1888)
  • Symfoni nr. 2 i F-dur, op. 29 (1892–1893)
  • Symfoni nr. 3 i D-dur, op. 36 (1894–1895)
  • Symfoni nr. 4 i c-moll, op. 54 (1905)
  • Symfoni nr. 5 i d-moll, op. 141 (1924–1929)
  • «Cyrano de Bergerac», symfonisk dikt op. 55 (1903)
  • «Von Shakespeare», symfonisk dikt op. 76 (1908–1909)
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 1 i c-moll, op. 88 (1910–1911)
  • Konsert for fiolin og orkester nr. 2 i d-moll, op. 104 (1925–1926)
  • Konsert for cello og orkester, op. 143 (1930)

Kor

  • Stabat mater, op. 56, for blandet kor, orgel og orkester
  • Missa Glagolytica op. 123, for blandet kor og orgel

Kammermusikk

  • Sonate for fiolin og klaver i h-moll, op. 10 (1889)
  • «Prinzessin Gänseblümchen», suite for fiolin og klaver, op. 35 (1897)
  • Sonate for cello og klaver nr. 1 f-moll, op. 45 (1898)
  • Ballade for fiolin og klaver, op. 92 (1914)
  • Fantasi for fiolin og klaver, op. 128 (1925)
  • Sonate for cello og klaver nr. 2, op. 130 (1926)
  • 2 Impromptus for fiolin og klaver, op. 154 (1934)
  • Zbirožská suita (Zbiroh-Suite) for bratsj og klaver, op. 167 (1940)
  • «Sonate quasi fantasia» for fiolin og klaver, op. 177 (1943)
  • Klaviertrio nr. 1 f-moll, op. 8 (1883)
  • Klaviertrio nr. 2 B-dur, op. 38 (1894)
  • Klaviertrio nr. 3 a-moll, op. 105 (1919–1921)
  • Strykekvartett nr. 1 E-Dur, op.15 (1888)
  • Strykekvartett nr. 2 D-Dur, op. 39 (1893)
  • Strykekvartett nr. 3 C-Dur, op. 61 (1907-1913)
  • Strykekvartett nr. 4 F-Dur, op. 182 (1944)
  • Strykekvartett nr. 5 «Vestecký» F-Dur, 1951 (uten opusnr.)
  • Strykekvintett, op. 3 (1886)
  • Blåsekvintett i D-dur, op. 95 (1909)
  • Klaverkvintett, op. 138 (1928)
  • Nonett (Fl, Ob, Klar, Fag, Cor, Vl, Vla, Vlc, Cb) i F-dur, op. 147 (1931)
  • Elegie for solofiolin, (uten opusnr., 1945)

I tillegg finnes melodramaer, scenemusikk, kirkemusikk foruten en rekke sanger, orgel- og klaverstykker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg