kongeboa

Kongeboa er en reptilart i familien boaslanger, er en middels stor kvelerslange fra Sentral- og Sør-Amerika. Den lever hovedsakelig i tropisk regnskog der den jakter mindre pattedyr, fugl, øgler og amfibier. Den har vært hardt beskattet på grunn av skinnets store anvendelse i slangeskinnprodukter. Den er også sterkt ettertraktet som hobbydyr, men de fleste kongeboaer for hobbydyrmarkedet stammer i dag fra oppdrettsanlegg. Foreløpig er arten ikke vurdert å være utrydningstruet.

Normal kroppslengde for kongeboa er 1–4 meter. Vekten ligger gjerne mellom 10 og 15 kg, selv om enkelte individer kan bli tyngre, spesielt i fangenskap. Hunnen er vanligvis større enn hannen. Det er beskrevet en rekke underarter (minst 10), og disse varierer i størrelse og utseende. Vanligvis er bakgrunnsfargen gråbrun med brune eller rødbrune flekker, særlig bakover mot halen. Hodet er tilspisset med tydelige lengdestriper. I skogbunnen gir fargemønsteret god kamuflasje. Gjennom avlsarbeid har man utviklet utallige fargevarianter for hobbydyrmarkedet.

Kongeboa kan påtreffes i en lang rekke ulike habitater, men spesielt i tropiske regnskoger. Men den kan også finnes i tørrere områder, til dels i halvørken. Den er god til å svømme og finnes gjerne i nærheten av elver. Den benytter seg også gjerne av hulrom som mindre pattedyr har gravd ut på bakken. Vanligvis er den nattaktiv, men av og til kan den komme ut og sole seg for å få opp kroppstemperaturen. Unge dyr klatrer ofte i trær, mens eldre individer fortrinnsvis har tilhold på bakken.

Kongeboa er en kvelerslange, og disse mangler gift. Pattedyr (særlig gnagere) og fugler av middels størrelse utgjør de vanligste byttedyr, men de spiser også øgler og amfibier. Jaktteknikken går ut på å ligge stille og kamuflert og vente i bakhold, for så å kaste seg over et intetanende dyr som kommer innenfor angrepsradius. Fordøyelsen av et middels stort bytte tar gjerne bortimot en uke, og det kan gå flere måneder mellom hver gang slangen sikrer seg et måltid.

Kongeboaen parer seg i tørketiden, april til august. Flere hanner kan pare seg med samme hunn. Hunnen kan lagre spermier i kroppen så befruktning kan skje lenge etter paring. Graviditeten antas å vare i 100–120 dager. Kullet består av 10–65 unger som er 40–50 cm lange ved fødselen. Ungene må klare seg på egen hånd fra fødselen av. De vokser hurtig og blir kjønnsmodne etter 3–4 år. Som hos en del andre boaslanger, er det kjent at det også kan forekomme jomfrufødsel hos denne, det vil si  fødsel av hunnlig avkom genetisk lik mora uten paring med en hann. I fangenskap blir den gjerne 20–30 år og unntaksvis 40 år gammel.

Kongeboaen er normalt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika. Nordgrensen går i Belize og Guatemala, mens sørgrensen går omtrent ved 35° sør i Brasil, Uruguay og Argentina.  Den forekommer også på flere større og mindre øyer, som Trinidad og Tobago, Dominica og St. Lucia og De amerikanske Jomfruøyer. En innført bestand finnes lengst sør i Florida, USA.

Arten er ikke regnet som utrydningstruet. Den er svært populær for hobbydyrmarkedet, og det har foregått en omfattende innsamling av dyr i naturen. I dag blir de fleste kongeboaer for markedet oppdrettet i fangenskap. Den er også meget ettertraktet for skinn og kjøtt. Nest etter nettpyton er dette den arten som blir hardest beskattet med tanke på framstilling av slangeskinnprodukter. Lokalt kan denne beskatningen ha resultert i nedgang av enkelte bestander.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.