Lacerta vivipara

Zootoca vivipara, nordfirfisle. Foto fra: Løvenholm Skov

Lacerta vivipara

Zootoca vivipara, nordfirfisle. Foto fra: Bramslev bakker ved Mariager Fjord, Danmark

Nordfirfisle er en reptilart som er utbredt over det meste av Norge, fra lavlandet til fjellet. Det er den eneste firfislearten med kjent forekomst i Norge. Sandfirfisla som finnes i våre naboland er ennå ikke påvist her i landet. Nordfirfisle tilhører ordenen skjellreptiler Squamata og firfislefamilien Lacertidae og var tidligere kjent under navnet Lacerta vivipara.

Faktaboks

Også kjent som
skogfirfisle, bergfirfisle
Vitenskapelig navn
Zootoca vivipara
Beskrevet av
(Jacquin, 1787)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Den blir inntil 18 centimeter lang og er brunlig med flere striper og prikker. Buksiden er gul eller oransje med prikker og flekker, særlig hos hannen. Kroppen er dekket av skjell, og tærne har klør til forskjell fra salamandere, som den ofte forveksles med. Den lever i mange landskapstyper, men er avhengig av god solinnstråling. Arten tilbringer mye tid med å sole seg, men er sky og rømmer raskt unna derom de blir forstyrret. Den kan kaste av seg halen hvis den blir angrepet. En ny hale vokser da ut igjen. Paringen skjer i mai–juni og ungene fødes i august–september. Vanlig kullstørrelse er seks unger. Føden består av insekter, edderkoppdyr og annet småkryp.

Karakteristikker

Som fullvoksen blir nordfirfisla inntil 16–18 centimeter inkludert den lange halen. Selve kroppen blir inntil 6 centimeter lang hos hannen og 7,5 centimeter hos hunnen. Mange forveksler firfisle med salamander, men firfisla har en hard, skjelldekket kropp i motsetning til salamandernes bløte kropp. Dessuten sprinter en firfisle raskt i dekning på bakken ved forstyrrelse, mens en salamander forflytter seg svært langsomt på land. Bunnfargen er vanligvis en nyanse av brunt med flere lyse og mørke striper og prikker. Langs kroppssidene løper et bredt, mørkt bånd. Hunnen har gulhvit underside som kan ha små, runde flekker. Strupen er nesten hvit. Hannens bukside er gul eller oransje med tallrike svarte prikker og flekker. Hannens strupe kan være blåaktig, rødlig eller hvit. Fargene er mest intense i paringstiden. Kroppen til nyfødte unger måler cirka 20 millimeter og halen 18–24 millimeter. Av farge er ungene mørke, nesten svarte, av og til med lysere prikker. Buksiden er sølvfarget.

Utbredelse

utbredelse av nordfirfisle
Utbredelse av nordfirfisle (Zootoca vivipara). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av nordfirfisle

Nordfirfisla er utbredt i et bredt belte gjennom hele Europa og det nordlige Asia til Stillehavet. Lengst sør i Europa forekommer den imidlertid ikke. I Norge forekommer den over det meste av landet, men sparsomt på deler av Vestlandet samt i Nordland og Troms. Mot fjellet går den opp til 1100 meter over havet.

Habitat

Arten kan påtreffes i mange landskapstyper. En forutsetning er at det foreligger partier med god solinnstråling, så den kan varme opp kroppen. Et variert landskap med solrike og skyggefulle partier om hverandre er ideelt for nordfirfisla. Den finnes derfor ofte i lysåpne skoger, myrer, lyngheier og i kulturlandskapet. Vann eller fuktige partier i nærheten er en fordel. Vinteren tilbringer den på frostfrie skjulesteder under bakken, ofte i sørvendte skogkanter.

Status

Det finnes ikke gode nok data til å avgjøre bestandsstørrelsen, men nordfirfislas bestand i Norge er vurdert å være livskraftig (ikke truet). Enkelte steder med store menneskelige inngrep i landskapet, kan arten være i tilbakegang.

Atferd

Nordfirfisla er dagaktiv. Ofte kan man se den sitte og sole seg for å få opp kroppstemperaturen. Optimal kroppstemperatur er 33 °C, og den kan ikke jakte dersom kroppstemperaturen faller under 25 °C. Det er derfor vanlig å se den stadig veksle mellom korte jaktperioder avbrutt av korte opphold i solen. Hannen kommer ut av vinterkvarteret i slutten av april eller mai. I den første tiden bruker den mye tid på solbading. Ungene kommer ut av dvalen 1–2 uker senere og hunnene ytterligere en uke etterpå. Når den soler seg, sitter den gjerne på en stein eller en stubbe. Hvis den aner fare, er den rask til å forlate solingsplassen.

Natten tilbringer den på skogbunnen under treverk eller lignende, av og til under bark. Arten har faste overvintringsplasser som benyttes hvert år. Den oppsøker som regel disse i september. Siden firfisla er svært rask, kan den være vanskelig å se, og ofte kan et møte med firfisla bare dreie seg om den raslende lyden av et dyr som forsvinner i tørt gress eller løv. Den kan beskytte seg mot predatorer ved å kaste av seg halen. Det vokser da ut en erstatningshale. Levealderen er oppgitt til maksimalt ni år i naturen.

Reproduksjon

Paringen finner sted om forsommeren etter at dyrene har kommet ut av dvalen og samlet opp nok varme til modning av kjønnsproduktene. Paringstiden er unnagjort på cirka 14 dager, og hunnen er mottakelig for paring bare 2–4 dager. Selve paringen varer om lag 30 minutter. Tre uker etter paring skjer eggløsning og befruktning. Den gravide hunnen solbader ofte fordi kroppstemperaturen bør ligge mellom 27 og 32 °C for optimal fosterutvikling. Ungene blir født i august–september, noen ganger allerede i juli. Et gjennomsnittlig kull består av seks unger, men kullstørrelsen kan variere mellom én og tolv. Ungene blir født omgitt av en gjennomsiktig egghinne som brister ved noen kraftige bevegelser fra den nyfødte. Enkelte hunner blir kjønnsmodne etter to overvintringer, men de fleste må ha tre eller kanskje til og med fire vintre før de begynner å yngle.

Føde

Nordfirfisla lever av smådyr den fanger på skogbunnen, for eksempel insekter og edderkoppdyr.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

nordfirfisle
Zootoca vivipara
Tidligere vitenskapelig navn

Lacerta vivipara

Artsdatabanken-ID
1590
GBIF-ID
2468551

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg