snoker

Snoker, krypdyrfamilie i underordenen slanger. Den største og viktigste slangefamilien, utbredt i alle verdensdeler. De fleste er ikke giftige. Inndeling og omfatning varierer; giftsnoker og havslanger ble tidligere regnet til snokfamilien, men er nå skilt ut som selvstendige familier. En vanlig inndeling omfatter fire underfamilier:

1) Største underfamilie er ekte snoker, Colubrinae; to slekter i Norge, hver med én art. Buormslekten, Natrix, er representert ved buorm (snok), som er 70–80 cm lang, unntaksvis opptil 120 cm. Den har skjell med kjøl, oversiden er svartbrun med uregelmessige, svarte flekker, buken svart og lysflekket. På hver side av nakken en stor hvitgul flekk. Den svømmer utmerket og trives i nærheten av vann; legger egg i råtnede planterester (ofte i varmbenker). Slettsnokslekten, Coronella, er representert i Norge med slettsnok. Den er ca. 60–80 cm og har skjell uten kjøl, oftest gråbrun på oversiden, med rekker av mørke flekker langs ryggen. De ekte snokene omfatter en mengde slekter og arter fra hele verden, bl.a. den ca. 2 m lange æskulapsnok og den noe større stripesnok, begge kjent fra Sør-Europa og delvis Asia. Flere arter av de amerikanske kongesnokene, Lampropeltis, ligner på korallslanger med deres røde og gule tverrbånd. I Nord-Amerika er strømpebåndsnokene vanlige.

2) Tresnoker, Boiginae,er den nest største underfamilien med over 300 arter. De er tropiske, og mange klatrer i trær. Kjent fra det sørøstlige Asia og Afrika. Mange arter er giftige. Deres gifttenner sitter bakerst i overkjeven, og giften er svak, de fleste er derfor ufarlige. Hit hører både tynne og meget lange arter så som piskesnoker, Ahaetulla, og flygende slanger (praktsnoker), og relativt store og tykke arter som den afrikanske boomslangen (tresnok), hvis gift kan være dødelig for mennesker.

3) Eggslanger eller eggsnoker, Dasypeltinae, er en liten afrikansk og indisk underfamilie.

4) Sneglespisende slanger eller sneglesnoker, Dipsadinae, deles ofte i to grupper; asiatiske og sør-amerikanske sneglesnoker.