snoker

Den største underfamilien er ekte snoker, Colubrinae. To slekter er representert i Norge, hver med én art.

• Buormslekten, Natrix, er representert ved buorm (snok), som er 70–80 cm lang, unntaksvis opptil 120 cm. Den har skjell med kjøl; oversiden er svartbrun med uregelmessige, svarte flekker, og buken er svart og lysflekket. På hver side av nakken har den en stor hvitgul flekk. Den svømmer utmerket, trives i nærheten av vann, og legger egg i råtnede planterester (ofte i varmbenker).
• Slettsnokslekten, Coronella, er representert i Norge med slettsnok. Den er ca. 60–80 cm lang og har skjell uten kjøl. Den er oftest gråbrun på oversiden, med rekker av mørke flekker langs ryggen.

De ekte snokene omfatter en mengde slekter og arter fra hele verden, blant annet den ca. 2 m lange æskulapsnoken og den noe større stripesnoken, begge kjent fra Sør-Europa og delvis Asia. Flere arter av de amerikanske kongesnokene, Lampropeltis, ligner på korallslanger med sine røde og gule tverrbånd. I Nord-Amerika er strømpebåndsnokene vanlige.

Tresnoker, Boiginae, er den nest største underfamilien med over 300 arter. De er tropiske, og mange klatrer i trær. Tresnoker er kjent fra det sørøstlige Asia og Afrika. Mange arter er giftige. Gifttennene sitter bakerst i overkjeven og giften er svak, de fleste er derfor ufarlige. Hit hører både tynne og meget lange arter så som piskesnoker, Ahaetulla, flygende slanger (praktsnoker), og relativt store og tykke arter som den afrikanske boomslangen (tresnok), hvis gift kan være dødelig for mennesker.

Eggslanger eller eggsnoker, Dasypeltinae, er en liten afrikansk og indisk underfamilie.

Sneglespisende slanger eller sneglesnoker, Dipsadinae, deles ofte i to grupper: asiatiske og sør-amerikanske sneglesnoker.

• slanger
• buorm
• slettsnok
• giftige dyr