hagetreboa

hagetreboa av . CC BY-SA 4.0

Hagetreboa, reptilart i underordenen slanger, familien boaslanger. Den er en slank, muskuløs kvelerslange fra den sør-amerikanske regnskogen. Hagetreboa lever det meste av livet klatrende i trær, der den jakter på fugler. Bunnfarge og tegninger er svært variabel. Normal lengde er 1,5 meter. Den føder levende unger. Arten er meget populær som hobbydyr, også i Norge.

Faktaboks

Også kjent som

Corallus hortulanus

Beskrivelse

Hagetreboa har slank, noe avflatet, muskuløs kropp. Hodet er stort i forhold til halsen på grunn av kraftige kjevemuskler. Den har relativt store øyne, og fortennene er sterkt forlenget. I lepperegionen har den mange groper med sanseceller, som oppfatter varmestråling fra byttedyr. Den har beholdt restene av et bekkenbelte og rudimentære bakbein utformet som klolignende sporer. Disse er størst hos hannen og brukes i kurtisen. Farge og tegninger er svært variabel. Bunnfargen går gjerne i gult, oransje eller brunt med mønster av prikker, bånd eller andre figurer. Normal totallengde er 1,5 meter, men den kan bli 2 meter lang.

Utbredelse

Hagetreboaen er utbredt i tropiske skoger med høy luftfuktighet i Sør-Amerika. Hovedutbredelsen er i Amazonas-bekkenet. Nordgrensen går gjennom det sørlige Venezuela og Colombia, Fransk Guyana, Surinam og Guyana. Videre gjennom østlige deler av Ecuador, Peru og Bolivia, samt i store deler av Brasil.

Habitat

Den har en vid økologisk nisje. Vanligst er den å finne i regnskoger og flommarkskoger, men den kan også påtreffes i noe tørrere skogsområder. Tett vegetasjon med mange gjemmesteder er populært. Den er påvist opp til 950 meter over havet, men er uvanlig over 300 meter. Den tilbringer mye av tiden oppe i trær, gjerne 1–2 meter over bakken, men den kan også tilbringe tid på bakken.

Atferd

Individene lever alene og møtes kun i paringstiden. Arten blir ofte ansett som aggressiv, noe som har sammenheng med at den er en aktiv fuglejeger avhengig av lynraske bevegelser for å snappe fugler i flukt. Når den føler seg truet, kan den piske med halen og utsondre et illeluktende sekret fra kloakkåpningen, før den biter. Den er mest aktiv om natten, men kan også påtreffes på dagtid. Viktigste jaktperiode er fra skumringen til midnatt. Mye av dagen ligger den opprullet til en ball på ei tynn grein beskyttet mot sol og regn av store blader.

Føde

Den lever av forskjellige virveldyr, spesielt fugler, som den jakter i trærne. De lange tennene og de kraftige kjevemusklene er velegnet til å fange og holde fugler så de ikke faller ned på bakken. Under jakten henger den ofte på tynne greiner i områder med rikt fugleliv, for eksempel i trær som henger utover stilleflytende elver eller innsjøer. Den reagerer lynraskt på en fugl i bevegelse. De voksne jakter mest fra bakhold, mens yngre slanger jakter mer aktivt. Annen føde som inngår i dietten, er mindre pattedyr, inkludert flaggermus, øgler og frosk.

Reproduksjon

Paringstiden er i mars-mai. I denne tiden utkjemper hannene ofte harde kamper. Hunnen føder et kull på 4–20 unger etter en drektighet på 6–7 måneder. Under drektigheten oppsøker hunnen gjerne solrike områder. Ungene er cirka 35 centimeter lange ved fødselen. De blir kjønnsmodne etter 3–5 år. I fangenskap kan den bli over 20 år.

Hobbydyr

Hagetreboa er et populært hobbydyr over hele verden, og den har nå blitt tillatt som hobbydyr også i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg