Toralv Maurstad er en norsk skuespiller, regissør og teatersjef, som ledet Oslo Nye Teater 1967–78 og Nationaltheatret 1978–86. Han reetablerte Oslo Nye Teater som komedieteater i sin tiårige sjefstid der, mens hans periode som sjef ved Nationaltheatret i større grad var preget av intern uro, med oppsigelser og skuespillerstreik.

Maurstad er utdannet ved Royal Academy of Dramatic Art i London, og debuterte i 1949 ved Trøndelag Teater som Holt i Det lykkelige valg. Han var ansatt ved Det Nye Teater 1951-54 og Nationaltheatret 1954-67. Sammen mottok han og Espen Skjønberg Heddaprisens ærespris i 2005 for sin innsats i Becketts Vente på Godot ved Nationaltheatret (premiere 2005). Maurstad ble tildelt Heddaprisen i klassen for beste mannlige medspiller i 2017, da for forestillingen Overføring av Tyra Tønnessen. Oppsetningen var skapt av Det Norske Teatret og Nationaltheatret i samarbeid. Toralv Maurstad fikk Æres-Amanda i 1999, og Oslo bys kulturpris i 2014.

Blant Maurstads mest sentrale roller hører tittelrollene i Peer Gynt (Nationaltheatret 1955 og 1985, Fjernsynsteatret 1986) og Brand (Nationaltheatret 1966), Jimmy Porter i Se deg om i vrede (Nationaltheatret 1958), Pukk i En sommernattsdrøm (Nationaltheatret 1958), Nagel i Mysterier (Oslo Nye Teater 1976), konferansieren i Cabaret (Oslo Nye Teater 1968), og faren i Natten er dagens mor (Nationaltheatret 1984).

Han har gjort inntrykk i stykker av Eugene O'Neill: Edmund i Lang dags ferd mot natt (Det Norske Teatret 1961), Eben i Begjær under almene (Nationaltheatret 1962), Richard i Skjønne ungdom (Nationaltheatret 1963, en rolle han fikk Kritikerprisen for teater for), James Tyrone jr. og senere Phil Hogan i Måne for livets stebarn (Oslo Nye Teater 1976 og 2008). Han gjorde dessuten fremtredende roller i Shaws Kjære Løgnhals (sammen med Wenche Foss) og i kammerspillet Enigmavariasjoner (med Geir Kvarme).

Blant mye annet har han iscenesatt farsene Panikk i Kulissene (Oslo Nye Teater 1986) og Arsenikk og gamle kniplingar (Det Norske Teatret 1987), og han har vært på turné med Riksteatret med et eget Ibsen-program.

Toralv Maurstad hadde sin første filmrolle som barn, i Tancred Ibsens Fant (1937), og sin første større filmrolle i 1942 i Rasmus Breisteins Trysil-Knut. I 1950-årene var han norsk films typiske rotløse ungdom, fra gjennombruddet som sønnen i Kranes konditori (1951) og i filmer som Andrine og Kjell (1952), Cirkus Fandango (1954) og Hjem går vi ikke (1955). Senere har han hatt filmroller blant annet i Line (1961), Om Tilla (1963), Song of Norway (1970, som Edvard Grieg) og Etter Rubicon (1987). Mange vil huske ham som stemmen til Ludvig i Ivo Caprinos Flåklypa Grand Prix (1975) og i oppfølgeren Solan, Ludvig og Gurin med reverumpa (1998).

Han hadde en gjennomgående rolle i fjernsynsserien Hotel Cæsar.

Toralv Maurstad har utgitt selvbiografiene Du store min... (1971) og For et liv: historier jeg bare har fortalt mine venner (2012).

Toralv Maurstad er sønn av skuespillerne Alfred og Tordis Maurstad, halvbror av skuespiller Mari Maurstad, og han er gift med skuespiller Beate Eriksen. Han har tidligere vært gift med skuespiller Eva Henning og med Anne-Ma Burum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.