Tore Segelcke

Tore Segelcke hadde sine første roller på Det Norske Teatret, hvor hun var ansatt fra 1921 til 1924. Sitt kunstneriske gjennombrudd hadde hun på Det Frie Teater i 1924, som Stella i Fernand Crommelyncks Den praktfulle hanrei. Derifra gikk hun til Den Nationale Scene, hvor hun fra 1924 til 1928 fikk spille et stort utvalg store roller, fra eventyrroller som Lersol i Barbra Rings Kongens hjerte (1924) og Sonja i Sverre Brandts Reisen til julestjernen (1925), Shakespeares Ophelia i Hamlet (1926) og Desdemona i Othello (1926), til Nordahl Griegs Berit i En ung manns kjærlighet (1927), tittelrollen i Hans Wiers-Jenssens Anne Pedersdotter (1927) og Solveig i Henrik Ibsens Peer Gynt (1928).

I 1928 kom hun til Nationaltheatret, der hun var frem til pensjonsalderen, med unntak av en kortere periode på Det Nye Teater (1933–1935), hvor hennes Abbie i Eugene O'Neills Begjær under almene (1935) ble teaterhistorie.

I mer enn 40 år var Tore Segelcke en av Nationaltheatrets ledende krefter i klassisk og moderne dramatikk. Hun ble rost for sin ekte tone i fremstillingen av kvinnefrigjøringsproblematikk, i roller som Helge Krogs Sonja i Konkylien (1929 og igjen i 1939) og Gunnar Heibergs tante Ulrikke i stykket med samme tittel (1957). Som Nora i Ibsens Et dukkehjem (1936, 1946 og igjen i 1954) gjestet hun teatre over hele Norden, i Paris og Wien, USA og Mexico. På Nationaltheatret spilte hun også Ibsen-roller som Hilde og senere Ellida i Fruen fra havet (1939, 1950 og 1952), Selma i De unges forbund (1940), Agnes og senere Brands mor i Brand (1942 og 1966), Ella Rentheim i John Gabriel Borkman (1954 og 1965), Mor Aase i Peer Gynt (1955), Helene Alving i Gengangere (1959) og Gina Ekdal i Vildanden (1964). Hun gjestet også DNS som Ellida i Fruen fra havet (1951).

I Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill var hun både mektig og gripende som Klara Sang i Over Ævne (1946 og 1949). Også på Nationaltheatret gjorde hun lykke i tittelrollen i Anne Pedersdotter (1941). Hun ble berømmet for rollen som Julie i Heibergs Balkongen (1935), som Josie i O'Neills Måne for livets stebarn (1954) og tittelrollen i Friedrich Schillers Maria Stuart (1964). Hun blir dessuten husket for de mange morsskikkelsene hun tolket. Blant dem var Medea i Jean Anouilhs drama med samme tittel (1952) og tittelrollen i Bertolt Brechts Moren (1972).

I 1959 ga hun ut reiseskildringen Med luft under vingene, med minner fra en ettårig teaterturné i USA og Canada.

Tore Segelcke var søster av skuespiller og teatersjef Georg Løkkeberg. Hun var gift to ganger, først med skuespilleren Lasse Segelcke, og så med legen Anton Raabe.

• Tore Segelcke i Norsk biografisk leksikon
• norsk teaterhistorie
• teater
• norsk film

• Sceneweb om Tore Segelcke
• Nationaltheatret om Tore Segelcke

• Rønneberg, Anton (1946). Skuespillerinnen Tore Segelcke. Aschehoug
• Segelcke, Tore (1959). Med luft under vingene. Aschehoug