Eivind Groven

Faktaboks

Eivind Groven
født:
8. oktober 1901, Lårdal
død:
8. februar 1977, Oslo

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Eivind Groven
Av /NTB Scanpix ※.

Eivind Groven. Bilde fra 1969.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Eivind Groven var en norsk komponist og hardingfelespiller. Hans musikk viser melodisk overskudd, original klangbruk, rytmisk kraft og fremdrift i tillegg til kresen instrumentasjonsbruk.

Estetikk

Om Grovens melodikk, harmonikk og form

Stilistisk er Grovens bakgrunn å finne i norsk folkemusikk, men uten direkte å låne fra folkemusikken. Hans melodikk er ofte hentet fra intervaller typisk for folkemusikken, men samtidig er hans musikk sterkt preget av en subjektiv forståelse. Grovens harmonikk har bakgrunn i den to- og tre-klangsharmonikken som man finner i hardingfelas spillestil der man finner bruk av to og tre strenger i samklang. Hans tidligste verker ble misforstått som atonale. Det skyldes Grovens noen ganger krappe og uventede modulasjoner som ved nøyere analyse viser å være både logiske og funksjonelle. I tillegg anvender han de modale tonearter slik man finner dem i norsk folkemusikk.

Grovens musikalske form har en tendens til å endre seg litt etter litt – han anvender en form for viderespinningsprinsipp slik at et tema utvikler seg gradvis. Karakteristisk for Grovens strukturoppbygning er slåtteformens preg av metamorfose og asymmetri – formen går organisk fra en form til en ny med basis i slåttestrukturen.

Om musikkens innhold

Grovens grunnsyn var at musikk i bunn og grunn var programmusikk – musikk handlet alltid «om noe». Han var ikke tilhenger av absolutt musikk. De aller fleste av Grovens verker er basert på litterære temaer, dikt, noveller, ja til og med skuespill. En rekke av hans sanger er til tekster av Henrik Wergeland (1808–1845) og korverkene har ofte tekster av Hans E. Kinck (1865–1926) og Ingeborg Refling Hagen (1895–1989). Hans to symfonier bygger på tekster av Kinck og Refling Hagen.

Studier i akustiske problem

Grovens interesse for norsk folkemusikk førte også til hans store interesse for akustikk og akustiske problemer. Han har blant annet konstruert et renstemt orgel og en omstemmingsanordning for klaver. Groven konstruerte flere orgler som disponerte over minst 36 tonehøyder for hver oktav, til forskjell fra den vanlige inndelingen av oktaven med 12 halvtoner. Utgangspunktet for å bygge disse instrumentene var de akustiske foreteelsene han opplevde i norsk folkemusikk. Grovens arbeide med renstemmingsproblematikken skapte betydelig internasjonal oppmerksomhet. Og da Albert Schweitzer, som var en fremragende organist og ekspert på Bach, fikk Nobels fredspris i 1954, fikk han spille på Grovens renstemte orgel med Bachs musikk i Trefoldighetskirken i Oslo og ble mektig imponert.

Biografi

Eivind Grovens musikalske bakgrunn er først og fremst preget av den norske folkemusikk han opplevde i oppveksten og ungdomsårene. På Telemark folkehøgskole i Kviteseid lærte han seg 1919–1920 en del musikkteori. Våren og høsten 1925 studerte han ved Musikkonservatoriet i Oslo. Fremfor alt var han opptatt av verk av Berlioz og Beethoven. Beethoven var Grovens musikalske ideal resten av livet.

I 1926 holdt han sin første komposisjonsaften, 25 år gammel. Studier i utlandet var Groven mer eller mindre uinteressert i. Han var først og fremst opptatt av å komponere og utvikle sin egen musikk og dens karakteristiske form, hvilket vil si den form som han fant i den norske folkemusikken, fremst slåttemusikken. Groven fikk statens komponistgasje i 1940 på senvinteren før Norge ble okkupert.

Groven var medredaktør i standardverket Norsk folkemusikk. Hardingfeleslåtter (1958–1981) og har skrevet ned rundt 2000 numre med vokal og instrumental folkemusikk. Hans transkripsjoner av Helge Ingstads lydopptak fra Nunamit – Eskimomelodier fra Alaska (1956) er et pionerarbeid i norsk etnomusikologisk litteratur. I NRK hadde Groven ansvaret for folkemusikksendingene 1931–1945 med avbrekk under krigen. I tillegg la Groven grunnlaget for NRKs folkemusikkarkiv.

Verk i utvalg

Orkester

  • «Brudgommen», for soli, kor og orkester, op. 16, 1933
  • «Mot ballade», for kor og orkester, op. 20, 1933/1952
  • «Renessanse. Symfonisk dikt», op. 24, 1935
  • Symfoni nr. 1. «Innover viddene», op. 26, 1938/1951
  • Symfoni nr. 2, «Midnattstimen», op. 34, 1946
  • Konsert for klaver og orkester nr. 1, op. 39, 1949
  • «Hjalarljod», ouverture, op. 38, 1950
  • «Symfoniske slåttar» nr. 1, op. 43, 1956
  • «Draumkvæe», for soli, kor og orkester, op. 51, 1963
  • «Faldafeykir. Symfoniske slåttar» nr. 2, op. 53, 1967

Kammermusikk

  • «Solstemming», klaver, op. 37, 1948
  • «Laling og sull», fløyte og klaver, 1949
  • «Solstemming», fløyte og klaver, 1956
  • Capriccio for fløyte, op. 24c, 1956

Solosanger

  • «Anden Aurikelsang", Op. 7. 1926.
  • «Å så rødblond", Op. 9. 1926.
  • «Men en kveld", Op. 12. 1929.
  • Sanger, Op. 13. 1930.
  • «Sommerfuglen", Op. 14. 1930.
  • Sanger, Op. 22. 1934.

Kor

  • «På Heksmo", for mannskor. 1931.
  • «Stenen i Stefanens pande" for blandet kor. 1932.
  • «Salme" for mannskor. 1938?
  • «Om kvelden" for blandet kor. 1930.
  • «Fantegutten" for blandet kor. 1930.
  • «Den tyngste sorg og møda" for blandet kor. 1946.
  • «Guro rid til ottesong" for blandet kor. 1955.
  • «Barnets aasyn" for blandet kor. 1959.
  • «Olav Liljukrans" for blandet kor. 1960.
  • «Til Telemork" for blandet kor. 1963–64.
  • «Margjit Hjukse", op. 48, for blandet kor. 1964.

Litterære arbeider

  • Naturskalaen, 1927
  • Temperering og renstemning, 1948
  • Eskimomelodier fra Alaska; studier over tonesystemer og rytmer (på grunnlag av Helge Ingstads samling av opptak fra Nunamiut, 1956)
  • Renstemningsautomaten, 1968

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • F. Benestad: «Komponisten, folketoneeksperten, vitenskapsmannen Eivind Groven i samtale med Finn Benestad», i Norsk musikktidsskrift, nr. 4, 1971, s. 135–144
  • O. Fjalestad (red.): Eivind Groven. Heiderskrift til 70-årsdagen 8. oktober 1971, 1971
  • G. Tveitt: «Den skapande kunstnaren», i Eivind Groven. Heiderskrift til 70-årsdagen 8. oktober 1971 se ovenfor, s. 128–136
  • Øien, Per Anders: «Eivind Groven» i Bækkelund, Kjell, red.: Norske komponister, 1977, 63-72
  • T. Kvifte: Om variabilitet i fremføring av hardingfeleslåtter – utkast til en analysemodell, upubl. mag.avh., Universitetet i Oslo, 1978 (rev. utg. i Skriftserie fra Institutt for musikk og teater, UiO, 1994)
  • A. J. Kydland: «Eivind Grovens 1. symfoni – en studie i hans metamorfoseteknikk», i Dansk årbog for musikforskning nr. 14 (1983), København 1984, s. 97–113
  • B. Aksdal: «Innsamling og institusjonalisering», i B. Aksdal og S. Nyhus (red.): Fanitullen. Innføring i norsk og samisk folkemusikk, 1993, s. 317–341
  • R. Sevåg: «Toneartsspørsmålet i norsk folkemusikk», i B. Aksdal og S. Nyhus (red.) (se ovenfor), s. 342–376
  • A. J. K. Lysdahl: «– i den gryende morgentime –. Eivind Grovens arbeid med det renstemte orgelet i historisk perspektiv», i Norsk kirkemusikk 4/1999, s. 5–13 og 5/1999, s. 5–15
  • Holen, Arne m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 4, 2000, 107-116
  • Myhren, Dagne Groven: «'Eivind Grovens musikalske kubbestoler'» i Årbok for norsk folkemusikk 11, 2002, 113-126
  • Årbok for norsk folkemusikk, årg. 10, 2001. Tema: Eivind Groven. Groven-bibliografi, av Øyvind Norheim: 148-161

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg