Gabriel Scott

Anon. Begrenset gjenbruk

Gabriel Scott, født i Leith, Skottland, norsk forfatter. Debuterte 1894 med de nyromantiske Digte, fulgt av Dag (1895). En lyrisk grunntone går også gjennom hans nærmest følgende bøker. Han fikk suksess med den morsomme juleskildringen Tante Pose (1904, filmatisert 1940). 1905 kom den kvasse komedien Himmeluret, som gir et festlig folkelivsbilde fra Sørlandet. Friskt fortalt er eventyret Det flyvende bord (1905) og guttefortellingene Trip, trap, træsko (1902) og Gutten i røiken eller en ny bok om Hollænder-Jonas (1910). Et spøkefullt innlegg i språkstriden er komedien Babels taarn (1910). Sørlandskrøniken Jernbyrden; historien om Jan Vibe (1915) fortsettes med den gripende menneskeskildringen Enok Rubens levnedsløp (1917); begge bind har undertittelen En saga om fædrelandssind og hører til Scotts beste diktning.

Hans mesterverk er Kilden eller Brevet om fiskeren Markus (1918), en lyrisk beveget hyllest til naturen og naturfromheten. En lignende tendens har den humoristiske eventyrromanen Det gyldne evangelium (1921) og fortellingen Stien eller Kristofer med kvisten (1925). En ekte sørlandsk folkelivsskildring er Vindholmens beskrivelse (1919). I dobbeltromanen Sven Morgendug (1926) og Hyrden (1927) drøftes religiøse grunnproblemer. Av hans senere verker må fremheves folkelivsskildringen Fant (1928; filmatisert 1937) og fortsettelsen Josefa (1930), og den bitre anklagen mot barnehjemmene i De vergeløse (1938; filmatisert 1939). I den retrospektive romantrilogien En drøm om en drøm (Våren, 1940, Sommeren, 1941 og Høsten, 1947) kaster han et tilbakeblikk på sitt eget liv. I 1945 samlet han et utvalg av eldre og nyere lyrikk i Årringer. I Fergemannen (1952) nådde Scott et av høydepunktene i sin religiøse diktning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.