Johanne Dybwad var en av de mest anerkjente norske skuespillere i første halvdel av 1900-tallet. Hun ble slått til ridder av St. Olavs Orden i 1924 og fikk storkorset i 1947. 

Johanne Dybwad var datter av Johanne og Mathias Juell, og gift med Vilhelm Dybwad fra 1891 til 1916. Hun debuterte på Den Nationale Scene i 1887 og fikk sitt gjennombrudd året etter som Fanchon i En liden Hex etter George Sands roman, som samme høst ble hennes første rolle på Christiania Theater. På Christiania Theater i 1888–1899 gikk hun inn i et stort repertoar, og utviklet sin kunstnerisk uttrykksfulle teknikk.

Da Nationaltheatret åpnet 1899, stod hun som en av Norges sterkeste og mest originale scenekunstnere, en posisjon hun bevarte gjennom de følgende førti år. Bortsett fra sesongen 1908–1909 var hun knyttet til Nationaltheatret resten av sin karriere, men hun gjestespilte over hele Norden, drog på egen turné til Hamburg og Berlin i 1907 og fulgte Nationaltheatret til Paris 1937.

Dybwad var en selvstendig skapende kunstner, som utviklet sin spillestil fra realistisk menneskeskildring til streng monumentalitet. Både i tragedien og komedien prøvde hun alltid å skape helhet, enkelhet, storhet. Det var først og fremst i det store norske repertoaret hun spilte; de fleste av Ibsens kvinneskikkelser, blant annet Signe i Gildet paa Solhoug, tittelrollen i Fru Inger til Østråt, Solveig og Mor Aase i Peer Gynt, Nora i Et dukkehjem, fru Alving i Gengangere og Rebekka West i Rosmersholm. Hennes fremste Bjørnson-roller var Klara Sang i Over Ævne 1 og Tora Parsberg i Paul Lange og Tora Parsberg; i Gunnar Heibergs dramatikk tittelrollen i Tante Ulrikke og Karen i Kjærlighetens tragedie. Ellers var Lavinia i Det lykkelige valg og tittelrollen i Wiers-Jenssens Anne Pedersdotter hovedskikkelser i hennes norske repertoar.

Av klassikere spilte hun blant annet Evripides' Medea, en rekke Shakespeare-roller, samt Elizabeth i Schillers Maria Stuart. Av hennes roller i utenlandsk samtidsdramatikk fremheves Christina Mannon i Eugene O'Neills Sorgen kler Elektra.

Dybwad gjorde samtidig en betydelig innsats som regissør, og hennes beste oppsetninger hører til høydepunktene i tidens norske teater. Nevnes kan Evripides' Medea og Aristofanes' Lysistrata, Shakespeare-stykker som As You Like It, Kjøpmannen i Venedig og Kong Lear, Victor Hugos Ruy Blas, Schillers Maria Stuart, Ibsens Rosmersholm og Gengangere, samt Nordahl Griegs Barrabas og Vår ære og vår makt.

Som Mor Aase, en av hennes mest folkekjære skikkelser, feiret hun sitt 60-års jubileum som skuespiller 7. november 1947, og hun stod for siste gang på scenen 8. desember samme år.

Johanne Dybwad ble bisatt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund ved siden av Bjørnstjerne og Bjørn Bjørnson. I 1962 ble Per Ungs statue av henne avduket foran Nationaltheatret.

  • Elster, Kristian, d.y.: Skuespillerinden Johanne Dybwad, 1931, Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Normann, Axel Otto: Johanne Dybwad: liv og kunst, 2. utg., 1950, Finn boken
  • Waal, Carla Rae: Johanne Dybwad: Norwegian actress, 1967, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.