pyritt

Pyritt er også kjent som svovelkis. Mineralet krystallerer ofte som en terning.

Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Pyritt Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Pyritt fra Kongsberg, Buskerud. Foto: Egil Hollund.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Pyritt er det vanligste og mest utbredte svovelholdige mineral.

Faktaboks

uttale:
pyrˈitt
etymologi:

av pyro- og -itt

også kjent som:

svovelkis, kalles noen ganger «narregull» (engelsk fool's gold) på grunn av den gull-aktige fargen

Sammensetning og egenskaper

Pyritt er et jerndisulfid med 47 prosent jern og 53 prosent svovel. De krystallformer som forekommer oftest, er terning, oktaeder og pentagondodekaeder, som også kalles pyritoeder.

Pyritt har messinggul farge og metallisk glans. Hardheten er så høy at mineralet ikke lar seg risse med kniv. Ved oppheting i luft forbrenner pyritt til jernoksid og svoveldioksid. Ved forvitring dannes rustaktige produkter, såkalt limonitt, som består av mineralene goethitt eller lepidokrokitt.

Forekomst og utbredelse

Pyritt opptrer aksessorisk i nesten alle bergarter og er anriket i mindre forekomster på utallige steder, for eksempel i Oslofeltets mørke skifere og på ganger og sprekker i all slags fjell.

Større masser av nesten ren pyritt opptrer mange steder i det norske fjellkjedestrøks metamorfe bergarter, og var tidligere grunnlaget for vår viktigste bergverksdrift.

Pyritten følges av vekslende mengder chalkopyritt (kobberkis), sfaleritt (sinkblende) og til dels galenitt (blyglans). Noen av de største norske forekomster er Løkken i Meldalen, Joma, Gjersvik og Skorovatn i Grong, Sulitjelma, og Bjørkåsen i Ballangen. Videre har vi Folldal, Killingdal, Kjøli, Røros, Båsmo, samt på Vestlandet Stord, Vigsnes, og andre.

Betydelige forekomster av pyritt finnes i Spania (Río Tinto i Huelva-provinsen), Japan, Italia og Portugal.

Bruksområde

Pyritt var tidligere en viktig kilde for fremstilling av svoveldioksid og svovelsyre. Kisavbrannen hadde tidligere betydning som jernmalm.

Produksjon

Den norske produksjonen av pyritt hadde sin glanstid fra rundt 1900 til 1960-årene, men markedene forsvant fram mot 1990-årene.

Egenskaper

Egenskap Verdi
Sammensetning (jern)sulfid
Kjemisk formel FeS2
Hardhet 6–6½
Massetetthet 4,8–5 g/cm³
Krystallsystem kubisk

Varieteter

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Sverre Olav Lundal

Svovelkis frå Norge var eit ettertrakta produkt for tysk våpenindustri under andre verdskrigen

skrev Haakon Fossen

Jeg vet ikke hvor viktig dette var for tysk våpenindustri. Har ikke nok kompetanse egentlig, men tror ikke det var så viktig. Kobberkis og spesielt jernmalm var nok viktigere. Dersom noen av historikerne kan kommentere er det fint.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg