Kypros er fra oldtiden så vel som nyere tid et viktig handelssenter i den østlige delen av Middelhavet, og spiller fortsatt en viktig rolle som senter for internasjonal handel og finanser, med strategisk beliggenhet særlig mellom Europa og Midtøsten. Denne posisjonen ble styrket som følge av krigen i Libanon i 1980-årene, da en rekke utenlandske banker og andre kommersielle foretak valgte å flytte sine kontorer fra Beirut til Kypros. Fra 1990-årene har også en rekke russiske forretningsvirksomheter etablert seg på Kypros, som dermed ytterligere styrket sin stilling som finanssentrum. Den tradisjonelle bærebjelken i øyas næringsliv – landbruk – er fortsatt viktig, selv om den relativt sett er redusert. Kypros har en betydelig eksport blant annet av frukt og poteter. Servicesektoren, ikke minst knyttet til turisme, er betydningsfull, både i forhold til sysselsetting og til valutainntjening.
Både jordbruk og turisme ble sterkt rammet av den politiske og geografiske delingen av Kypros i 1974. Som følge av Tyrkias invasjon ble landet splittet i én gresk-kypriotisk del i sør (den internasjonalt anerkjente Republikken Kypros) og én tyrkisk-kypriotisk del i nord (en ikke anerkjent selverklært republikk). Delingen hadde vidtrekkende følger for landets økonomi både på kort og lang sikt, med sterk nedgang både i jordbruksproduksjon og turistbesøk. Invasjonen førte til store flyktningstrømmer og til at en rekke familier mistet sine hjem, gårder og andre virksomheter. Størstedelen av det beste jordbrukslandet tilfalt den tyrkisk-kypriotiske delen. Mye av landets industri og mange av turistsentraene ble også liggende i den tyrkisk-kypriotiske delen. Det samme ble havnebyen Gazimaguša (Famagusta).
Til tross for å ha mistet mye av næringsvirksomheten i 1974, har Republikken Kypros (den gresk-kypriotiske delen) hatt langt den mest omfattende økonomiske utvikling av de to delene. Dette skyldes også at den gresk-kypriotiske delen er den internasjonalt anerkjente, mens den tyrkisk-kypriotiske delen langt på vei er blitt internasjonale isolert, og sterkt knyttet til Tyrkia. Nord-Kypros ble derfor sterkt avhengig av økonomisk bistand fra Tyrkia, som selv tidvis har hatt økonomiske problemer. Med en internasjonal boikott siden 1983 har eksport knapt gått til andre land enn Tyrkia og med liten turisme annet enn fra Tyrkia har Nord-Kypros økonomisk sett sakket akterut i forhold til Republikken Kypros. Allerede fra midten av 1970-årene fant det sted en betydelig økonomisk vekst i sør, innenfor jordbruk og industri så vel som turisme, shipping og finans – og i 1991 ble Kypros fjernet fra Verdensbankens liste over utviklingsland. Med sin søknad om EU-medlemskap fra 1990, tilpasset (Sør-)Kypros seg EUs indre marked gjennom 1990-tallet, til landet ble fullt medlem 2004. For å posisjonere seg for medlemskap inngikk Tyrkia en frihandelsavtale med EU-medlemmet Kypros 2005. Året før ble hindre for handel mellom de to delene av landet fjernet, hvilket reduserte isolasjonen til Nord-Kypros noe. Ett økonomisk stridsspørsmål mellom Sør og Nord er retten til eiendom som er konfiskert i fravær av deres opprinnelige eiere, som følge av flukten i 1974. Særlig gjelder dette eiendom tilhørende gresk-kyprioter – den største flyktninggruppen – i nord.
Fra slutten av 1990-årene har Republikken Kypros prioritert utviklingen av Kypros som et senter for regional telekommunikasjon, med blant annet satellittkommunikasjon mellom Europa, Midtøsten og Asia. 2003 skjøt Kypros og Hellas i fellesskap opp en telekom-satellitt fra Cape Kennedy, Florida. Incentiver er gitt til etableringer innen IT-sektoren.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.