gravmyrtfamilien

Gravmyrtfamilien omfatter de fleste vekstformer, inkludert trær, busker, lianer, epifytter, sukkulenter og både ettårige og flerårige urter. Bladene er hele og motsatte. Blomstene er trompetformede, radiærsymmetriske og femtallige med sammenvokste kronblad. Blomsterknoppene er vridd mot høyre eller venstre. Frukten er ofte en tørr, hårete belgkapsel, men kan også være et bær. Mange arter har giftig melkesaft som enten er hvit eller klar. Noen kjente giftplanter er Acokanthera schimperi, Cerbera odollam, Cerbera manghas og arter i slekten Strophanthus.

Familien har nærmest global utbredelse, men de fleste artene vokser i tropiske og subtropiske områder. Familien har særlig mange arter i det sørlige Afrika.

Tidligere ble Asclepiadaceae betraktet som en egen familie. Både morfologiske og molekylære studier har ført til at den nå er slått sammen med gravmyrtfamilien. Systematikken i gravmyrtfamilien er dårlig utredet, og antallet slekter er derfor svært usikkert.

Arter i slekten Asclepias er larvemat for monark, sommerfuglen som er kjent for sitt massive, flere tusen kilometer lange årlige trekk i Nord-Amerika. Ved å spise planten, tar larven opp i seg giftstoffer som videreføres gjennom alle sommerfuglens utviklingsstadier og bidrar til dens forsvar mot å bli spist. Arter av Cerbera vokser i mangrover fra det østlige Afrika til Oseania og har frukter som spres med havstrømmene.

Slekten Carissa har flere arter med spiselige frukter. Natalplomme (Carissa macrocarpa) er eggformede, røde og sure frukter som spises fersk og som marmelade. Arten er en fire meter høy busk fra tørre områder i det sørlige og østlige Afrika. Den dyrkes også som prydplante. Caranda (Carissa carandas), fra tropisk Asia har lignende bruk.

Saba senegalensis er en lian fra Vest-Afrika med, gule frukter med tykt skall. Fruktkjøttet er smaksrikt, surt og høyt verdsatt lokalt. Fruktene av Saba comorensis, også fra tropisk Afrika, brukes på en lignende måte.

Fruktene av det lille brasilianske treet Hancornia speciosa spises ferske eller brukes til marmelade og sorbé. Det er flere andre slekter som utnyttes mest lokalt for sine spiselige frukter, frø, blomster, blader eller røtter.

Familien inneholder også fargeplanter (Marsdenia tinctoria med flere), fiberplanter (Apocynum cannabinum med flere) og planter som har vært utnyttet for sin melkesaft i gummiproduksjon (Couma macrocarpa med flere).

Familien har et rikt innhold av glykosider og alkaloider. Dette gjør at mange arter er svært giftige. Melkesaften av den afrikanske busken Acokanthera schimperi inneholder det hjerteaktive glykosidet ouabain og har vært brukt som pilgift. Forekomsten av glykosider og alkaloider er også grunnen til at familien har mange medisinplanter. Den mest kjente av disse er rosegravmyrt (Catharanthus roseus) som inneholder stoffet vinkristin som er en virksom cellegift i behandling av blant annet leukemi. Flere arter av Strophanthus brukes som medisinplanter og i skolemedisinen som kilde til hjerteaktive glykosider.

Frangipani (Plumeria rubra) er et lite tre med propellformede, velduftende blomster. Det kommer fra Sør- og Mellom-Amerika og dyrkes mye som prydtre i tropene. Arter av Allamanda, Thevetia, Carissa og flere andre slekter er vanlige prydtrær og -busker i tropiske og subtropiske strøk. I Norge er gravmyrt en vanlig park- kirkegårds- og hageplante. Den har sterk spredning og regnes i kategorien «svært høy risiko» i Fremmedartslisten, 2023. Flere arter i gravmyrtfamilien dyrkes som stueplanter, for eksempel voksblomst (Hoya carnosa), rosegravmyrt (Catharanthus roseus), oleander (Nerium oleander) og ynde (Mandevilla).

• blomsterplanter
• giftige planter
• medisinplanter
• systematikk i biologi