Planter er for det meste bygd opp rundt symmetriakser eller symmetriplan, det vil si at de to halvdelene som planet skiller, er speilbilder av hverandre. Symmetrien gir seg uttrykk både i den ytre morfologiske bygningen og i den indre anatomiske strukturen. Siderøtter står i fra to til mange lengderekker på hovedroten, og på stengelen er bladene ordnet i et visst symmetrisk system (se blad (bladstilling)). Også i blomstene er symmetriforhold tydelige og karakteristiske for familier og slekter.

Radiærsymmetri er vanlig i planteriket, særlig for plantedeler som rot og stengel og de fleste blomster. Ved disymmetri (ofte feilaktig kalt bilateral symmetri) er det to symmetriplan som står vinkelrett på hverandre. Dette er lite utbredt, men finnes for eksempel hos gress, hvor bladene står i to lengderekker, og hos de flattrykte stenglene hos noen kaktuser (Opuntia). Horisontale organer, for eksempel blad, er oftest ensymmetriske (dorsiventrale), det vil si med bare ett vertikalt symmetriplan. Også noen blomster, for eksempel i erteblomstfamilien og marihåndfamilien, er ensymmetriske. Asymmetriske organer forekommer også; for eksempel er blad av begonia, alm med flere så «skjeve» at det ikke kan legges symmetriplan gjennom dem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.