Plantene er for det meste bygd opp rundt symmetriakser eller symmetriplan, dvs. at de to halvdelene som planet skiller, er speilbilder av hverandre. Symmetrien gir seg uttrykk både i den ytre morfologiske bygning og i den indre anatomiske struktur. Siderøtter står ifra to til mange lengderekker på hovedroten, og på stengelen er bladene ordnet i et visst symmetrisk system (se blad (bladstilling). Også i blomstene er symmetriforhold tydelige og karakteristiske for familier og slekter.

Radiærsymmetri er vanlig i planteriket, særlig for plantedeler som rot og stengel og de fleste blomster. Ved disymmetri (ofte feilaktig kalt bilateral) er det to symmetriplan som står vinkelrett på hverandre. Dette er lite utbredt, men finnes f.eks. hos gress, hvor bladene står i to lengderekker, og hos de flattrykte stengler hos noen kaktuser (Opuntia). Horisontale organer, f.eks. blad, er oftest ensymmetriske (dorsiventrale), dvs. med bare ett vertikalt symmetriplan. Også noen blomster, f.eks. i erteblomstfamilien og marihåndfamilien, er ensymmetriske. Asymmetriske organer forekommer også; f.eks. er blad av begonia, alm m.fl. så «skjeve» at det ikke kan legges symmetriplan gjennom dem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.