Fargeplanter. Ulike lavarter har fra gammel tid vært en viktig fargestoffkilde. Grå fargelav gir brunlige, gule eller oransjerøde fargetoner.
Lavarten korke gir røde fargetoner, arten var tidligere en viktig norsk eksportartikkel.
Fargeplanter er planter som kan avgi fargestoffer til hjemmefarging og til industrien. Slike fargestoffer finnes hos både sporeplanter (særlig lav) og blomsterplanter.
Fargene kan sitte i roten, i veden eller barken, i blomstene eller fruktene eller i hele planten. Før spilte plantefarger en langt større rolle enn nå som de fleste farger fremstilles kjemisk, men ennå kommer mange farger fra planter, og ennå dyrkes mange fargeplanter i tropene og i middelhavslandene.
Gult fargestoff fås blant annet av plantene gul gåseblom, orlean, safrantistel, fargeginst, fargereseda, parykkbusk, og gurkemeie.
Rødt fargestoff utvinnes blant annet av lavene korke og lakmuslav, av plantene i Alkanna-slekten, stokkrose, safrantistel, drageblodstre, henna, kermesbær, krapp, og av kjerneveden fra forskjellige tropiske treslag (rødtre) som pernambuktre, Caesalpinia brasiliensis, ekte brasiltre, C. echinata, sappantre, C. sappan, (se Caesalpinia-slekten) og dessuten kampeche, som også gir diverse andre farger.
Blått fargestoff fremstilles blant annet av indigoplanten Indigofera tinctoria og vaid, grønt fargestoff av blant annet geitved, og brunt fargestoff blant annet av kateku, betelpalme og sumak-artene Rhus succedanea og R. vernicifera.
I Norge og Island har viltvoksende planter fra gammel tid av vært brukt til å farge garn av ull. «Letamose», grå fargelav, farget brunt, gult eller oransjerødt, og hvitmaure og gulmaure farget rødt.
På Island var gulmauren den viktigste, den het «maðra», og de stedene der det vokste rikelig av den, ble kalt Möðruvellir. I nyere tid har man funnet ut at flere kanelslørsopper er utmerkede fargeplanter.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.