fargeplanter

Fargeplanter, planter som leverer fargestoffer til hjemmefarging og til industrien. Slike fargestoffer finnes hos både kryptogamer (særlig lav) og blomsterplanter. De kan sitte i roten, i veden eller barken, i blomstene eller fruktene eller i hele planten. Før spilte plantefarger en langt større rolle enn nå som de fleste farger fremstilles kjemisk, men ennå kommer mange farger fra planter, og ennå dyrkes mange fargeplanter i tropene og i middelhavslandene.

Gult fargestoff fås bl.a. av plantene gul gåseblom, orlean, safrantistel, fargeginst, fargereseda, parykkbusk, og gurkemeie.

Rødt fargestoff utvinnes bl.a. av lavene korke og lakmuslav, av plantene alkanna, se Alkanna, stokkrose, safrantistel, drageblodstre, henna, kermesbær, krapp, og av kjerneveden fra forskjellige tropiske treslag (rødtre) som pernambuktre, Caesalpinia brasiliensis, ekte brasiltre, C. echinata, sappantre, C. sappan, og dessuten kampeche, som gir diverse andre farger også.

Blått fargestoff fremstilles bl.a. av indigoplanten Indigofera tinctoria og vaid, grønt fargestoff av bl.a. geitved, og brunt fargestoff bl.a. av kateku, betelpalme og sumak-artene Rhus succedanea og R. vernicifera.

I Norge og Island har viltvoksende planter fra gammel tid av vært brukt til å farge ullgarn. «Letamose», grå fargelav, farget brunt, gult eller oransjerødt, hvitmaure og gulmaure farget rødt. På Island var gulmauren den viktigste, den het «maðra», og de stedene der det vokste rikelig av den, ble kalt Möðruvellir. I nyere tid har man funnet ut at flere kanelslørsopper er utmerkede fargeplanter.

Se også fargetre og plantefarging.