født i Drøbak, norsk offiser og polarforsker. Bestyrer (og senere direktør) av Norsk sjøfartsmuseum fra 1923.
Topograf ved Otto Sverdrups ekspedisjon med Fram 1898–1902 (annen Fram-ferd) og kartla herunder store områder av inntil da ukjente øyer nord for Canada. Isachsen ledet i 1906 og 1907 ekspedisjoner til Svalbard. Ekspedisjonene var bekostet av Albert 1 av Monaco, og det ble utført en omfattende kartlegging av områdene. I 1909 og 1910 ledet han sine egne statsunderstøttede ekspedisjoner til samme område. Ved disse ekspedisjoner grunnla han det senere norske forskningsarbeid på Svalbard. Ved Svalbardspørsmålets behandling på fredskonferansen i Paris 1919 var Isachsen den norske regjerings teknisk delegerte. Deltok i ekspedisjoner til Østgrønland 1923 og 1924 og var med særskilt oppdrag på hvalfangst i Rosshavet 1926–27, Statens hvalinspektør i Sørishavet 1929–30, leder av Norvegia-ekspedisjonen rundt Sydpolkontinentet 1930–31. Resultatene fra hans to første ekspedisjoner til Svalbard er offentliggjort i fyrsten av Monacos publikasjoner, og fra de to siste i Videnskaps-Akademiets skrifter.
Av bøker skrev han bl.a. Fra Ishavet (1919), Spitsbergen-Norge (1921), Norske fangstmænds færder til Grønland (1922), Grønland og Grønlandsisen (1925), Jorden rundt efter blåhvalen (1927), En ishavsskippers saga (1928), Ishavsfangsten fra Sandefjord (1932), Norvegia rundt Sydpollandet (1934).