Et brukerrom er spesielt tilrettelagt for rusinntak i trygge og hygieniske omgivelser. Tidligere ble brukerrom betegnet som sprøyterom, men navnet ble endret i 2019.

Faktaboks

Også kjent som

sprøyterom

Hensikten med brukerrom er å forebygge dødelige overdoser og spredning av sykdommer, være enkle for rusavhengige å komme til, ha tilbud om helsetjenester samt råd og veiledning av ulik art. Dermed har de som benytter brukerrommene tilgang på helse- og sosialfaglig personell hvis de ønsker det. Etter 2019 har tilbudet blitt mer fleksibelt og tilpasset brukerne, både gjennom mer fleksible åpningstider og større fleksibilitet på hvilke stoffer som kan inntas og hvordan de inntas.

I Norge finnes det brukerrom i Oslo og Bergen. Tilbudene åpnet i Oslo i 2005 og i Bergen i 2017. De to norske brukerrommene ligger begge tilknyttet mottakssentre for rusavhengige.

Bakgrunn

Foto av brukerrom
Slik så brukerrommet (den gang sprøyterommet) i Tollbugata i Oslo ut før det åpnet i 2005.
Foto av brukerrom
Av /NTB.

Den høye dødeligheten blant rusavhengige skapte stor bekymring utover på 1990-tallet. Antall narkotikautløste dødsfall nådde en topp med 400 dødsfall i 2001. Ulike forebyggende tiltak ble diskutert, og sprøyterom var blant tiltakene som fikk stor oppmerksomhet. På bakgrunn av dette ble det første brukerrommet i Norge etablert i 2005.

I den tidlige fasen ble tilbudet tydelig avgrenset til personer som injiserte heroin. Injeksjon av heroin med sprøyte er spesielt risikofylt og skadelig med tanke på overdose og overføring av smittsomme sykdommer, og forebygging av dette var derfor et viktig mål. Tilgang på gratis brukerutstyr, reine sprøyter og steder der stoff kan injiseres trygt med helsepersonell til stede bidro til det. I noen sammenhenger bidro sprøyterom også til å redusere offentlig sjenanse knyttet til injeksjonsmisbruk.

Fordi det fortsatt bare er to brukerrom i Norge, har de hatt marginal betydning som tiltak for å forebygge narkotikarelaterte dødsfall. Utover på 2000-tallet har antall dødsfall ligget stabilt rundt 250 i året. Lenge var det også begrenset bruk av rommene på grunn av begrenset åpningstid og de sterke restriksjonene både på type stoff og på inntaksmåte. Som følge av lovendringen i 2019 og økte åpningstider, har det vært en betydelig økning i bruken av rommene. Etablering av brukerrom er fortsatt kontroversielt. De er kostnadskrevende og også vanskelig å finne gode lokaliteter til.

Lovgivning

Fordi bruk og besittelse av narkotika er forbudt, var det nødvendig med en egen lovgivning for etableringen av brukerrom i offentlig regi. Lovgivningen i Norge kom på plass i 2004 (se rusreformen). Den slo fast at tilbudet inngår som en del av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Videre gis det ganske detaljerte beskrivelser av hva et brukerrom skal inneholde, nemlig et injiseringsrom, fremmøterom og samtalerom, samt et rom for inhalering av narkotika (inhaleringsrom).

Inhalering eller røyking av stoff er tryggere med hensyn til overdoser. Over tid ble det også behov for å fjerne den strenge restriksjonen på hvilke typer stoff det var tillatt å bruke i brukerrommet.

Gjennom en lovendring i 2019 ble det åpnet opp for personer som røyker eller inhalerer stoffer, samt at det ble tillatt med brukerdoser av andre narkotiske stoffer enn heroin. På bakgrunn av lovendringen skiftet de norske sprøyterommene betegnelse til brukerrom i 2019.

Historikk

Det første brukerrommet ble etablert i Sveits på 1980-tallet. Siden har brukerrom blitt en del av det skadereduserende tilbudet i flere land. De finnes i ulik form, drevet av ideelle organisasjoner, eller i offentlig regi i land som Canada, USA, Storbritannia, Tyskland og Danmark. Canada har vært spesielt tidlig ute med et variert tilbud av brukerrom.

Den politiske debatten i Norge dreide seg om det var riktig å tillate inntak av forbudte stoffer i det offentliges regi. Det ble også stilt spørsmål om det ville ha en ønsket effekt med reduksjon av dødelighet. Hovedbegrunnelsen for en positiv støtte til tiltaket, dreide seg om forebygging av overdoser og at de mest utsatte rusavhengige skulle slippe å innta stoffet på offentlige steder eller i uverdige situasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg