gymnastikk

Hopp er en av de moderne øvelsene i turn.
Hopp turn menn Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Gjengitt med tillatelse

Gymnastikk er systematiske fysiske øvelser for å utvikle og vedlikeholde kroppens styrke, smidighet og harmoni.

Faktaboks

Uttale
gymnastˈikk
Etymologi
av gymno- og gresk ‘håndverk, kunst’

Tidligere ble skolefaget kroppsøving kalt gymnastikk, mens ordet i dag hovedsaklig forbindes med konkurranseaktivitene underlagt Norges Gymnastikk- og Turnforbund.

Historikk

I antikkens Hellas ble gymnastikk tillagt stor betydning som et ledd i oppdragelsen. Navnet kommer av at man utførte øvelsene uten klær. I middelalderen ble gymnastikk lite påaktet, men på 1700-tallet innså flere og flere nødvendigheten av mer kroppskultur. I sin bok Émile (1762) går Jean-Jacques Rousseau inn for en naturlig livsførsel med helsestyrkende kroppsøvinger. Rousseaus ideer slo først gjennom i Tyskland, hvor Johann Bernhard Basedow søkte å omsette dem i praksis (filantropisme).

Gymnastikk i mer moderne betydning oppstod i 1790-årene, da tyskeren Johann Guts Muths utgav den første praktiske håndbok i gymnastikk (1793). Samtidig arbeidet blant annet Franz Nachtegall i Danmark og Johann Heinrich Pestalozzi i Sveits. I begynnelsen av 1800-tallet oppstod to delvis rivaliserende hovedretninger. I Tyskland grunnla Friedrich Ludwig Jahn turn med bruk av ulike apparater som et ledd i sin patriotiske bevegelse, mens svensken Per Henrik Ling skapte den såkalte svenske gymnastikk. Hans system søkte å ordne kroppsøvelsene systematisk etter deres virkning på de forskjellige organers funksjon, og svensk gymnastikk fikk betydning verden over. I 1850-årene grunnla franskmannen Delsarte et rytmisk gymnastikksystem til musikk, senere utviklet av blant annet sveitseren Émile Jaques-Dalcroze. Den amerikanske legen Bess Mensendieck utarbeidet omkring 1900 et system med aktive øvelser i forebyggende gymnastikk og sykebehandling.

I Norge

Jenter som bedriver gymnatikk i skolegården på Nygård skole rundt 1930.
Gymnastikk, jenter, Nygård skole av /Universitetsbiblioteket i Bergen. Gjengitt med tillatelse

I Norge ble den første skolen for lærere i gymnastikk, Den gymnastiske Centralskole, stiftet i 1870. Fra 1915 het den Statens gymnastikkskole, og i 1968 gikk den inn i Norges idrettshøgskole.

I 1920-årene gikk man over fra Lings stillingsgymnastikk til en mer rytmisk og lediggjørende bevegelsesgymnastikk, sterkt påvirket av systemene til dansken Niels Bukh (primitiv gymnastikk) og svensken Josef Thulin. Ved siden av skolegymnastikk og ordinær lagsgymnastikk ble det startet hjemmegymnastikk, mosjonsgymnastikk og idrettsgymnastikk. En periode forsøkte man også å utvikle en egen kvinnegymnastikk, blant annet av finske Elli Bjørksten. Skolefaget kroppsøving het tidligere gymnastikk.

Gymnastikk som konkurranseidrett er behandlet under turn, troppsgymnastikk og rytmisk gymnastikk, som er organisert i Norges Gymnastikk- og Turnforbund, stiftet 1890 som landets første særidrettsforbund. En moderne form for mosjonsgymnastikk er aerobic.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg