Gymnastikk, systematiske fysiske øvelser for å utvikle og vedlikeholde kroppens styrke, smidighet og harmoni. I antikkens Hellas ble gymnastikk tillagt stor betydning som et ledd i oppdragelsen, navnet kommer av at man utførte øvelsene uten klær. I middelalderen ble gymnastikk lite påaktet, men på 1700-tallet innså flere og flere nødvendigheten av mer kroppskultur. I sin bok Émile (1762) går Jean-Jacques Rousseau inn for en naturlig livsførsel med helsestyrkende kroppsøvinger. Rousseaus ideer slo først gjennom i Tyskland, hvor Johann Bernhard Basedow søkte å omsette dem i praksis (filantropisme).

Gymnastikk i mer moderne betydning oppstod i 1790-årene, da tyskeren Johann Guts Muths utgav den første praktiske håndbok i gymnastikk (1793). Samtidig arbeidet bl.a. Franz Nachtegall i Danmark og Johann Heinrich Pestalozzi i Sveits. I begynnelsen av 1800-tallet oppstod to delvis rivaliserende hovedretninger. I Tyskland grunnla Friedrich Ludwig Jahn turn med bruk av ulike apparater som et ledd i sin patriotiske bevegelse, mens svensken Per Henrik Ling skapte den såkalte svenske gymnastikk. Hans system søkte å ordne kroppsøvelsene systematisk etter deres virkning på de forskjellige organers funksjon, og svensk gymnastikk fikk betydning verden over. I 1850-årene grunnla franskmannen Delsarte et rytmisk gymnastikksystem til musikk, senere utviklet av bl.a. sveitseren Émile Jaques-Dalcroze. Den amerikanske legen Bess Mensendieck utarbeidet omkring 1900 et system med aktive øvelser i forebyggende gymnastikk og sykebehandling.

I Norge ble den første skole for lærere i gymnastikk, Den gymnastiske Centralskole, stiftet 1870, fra 1915 under navnet Statens gymnastikkskole, som 1968 gikk inn i Norges idrettshøgskole. I 1920-årene gikk man over fra Lings stillingsgymnastikk til en mer rytmisk og lediggjørende bevegelsesgymnastikk, sterkt påvirket av systemene til dansken Niels Bukh (primitiv gymnastikk) og svensken Josef Thulin. Ved siden av skolegymnastikk og ordinær lagsgymnastikk ble det startet hjemmegymnastikk, mosjonsgymnastikk og idrettsgymnastikk. En periode forsøkte man også å utvikle en egen kvinnegymnastikk, bl.a. finske Elli Bjørksten. Skolefaget gymnastikk kalles nå kroppsøving.

Gymnastikk som konkurranseidrett er behandlet under turnog rytmisk sportsgymnastikk,som er organisert i Norges Gymnastikk- og Turnforbund, stiftet 1890 som landets første særidrettsforbund. En moderne form for mosjonsgymnastikk er aerobic.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.