Hvalross på Prins Karls Forland av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Prins Karls Forland

Svalbard med blant annet Hopen, Bjørnøya og Kvitøya
Av .

Prins Karls Forland er Svalbards vestligste øy, utenfor vestkysten av Spitsbergen mellom Isfjorden og Kongsfjorden. Den er ca. 85 kilometer lang og 5–11 kilometer bred. Øya er skilt fra Spitsbergen ved det grunne Forlandsundet.

Landskap og geologi

Østsiden av den midterste delen av Prins Karls Forland med sine isbreer og spisse fjell, sett fra Forlandsundet

Landskap

Midtre og nordlige del dannes av en forreven fjellrekke med mange topper, hvorav Monacofjellet (1084 moh.) er det høyeste og også vestkysten av Svalbards høyeste fjell. Denne fjellrekken er atskilt fra et mindre, lavt fjellparti i den sørligste del av øya ved et 15 km langt lavland, Forlandsletta. På sitt høyeste ligger sletta bare 19 moh. Kysten dannes også over lange strekninger av en lavlandsbrem med få innbuktninger.

Fjellene er i hovedsak oppbygd av omdannede sedimenter tilhørende grunnfjellet, samt et mindre område med paleogene sedimenter. På østkysten finnes flere mindre breer. Salfjellet (431 moh.) på øyas sørspiss er et kjent seilmerke med sin karakteristiske salform. Lengst i nord er Fuglehuken med Fuglehukfjellet (582 moh.), et fuglefjell som stuper bratt ned til havet.

Øya ble fredet som nasjonalpark i 1973, Forlandet nasjonalpark.

Navn

Øya er oppkalt etter kong Karl I (1600-49) av Storbritannia og Irland. Variasjoner på navnet stammer fra hvalfangsttiden på 1600-tallet, da også andre navn på øya var i bruk.

Spesielt dyreliv

Selv om steinkobbe (Phoca vitulina) finnes i mange områder i verden er den rødlistet og totalfredet på Svalbard. Denne selarten er kystnær og ofte legger seg i små grupper på skjær eller strender. Bestanden på Svalbard er verdens desidert nordligste og finnes hovedsakelig på vestsiden av Prins Karls Forland, som er det eneste kjente yngleområdet for denne arten på øygruppen. Kanskje hjelper det at isbjørn er sjelden i dette området. Om sommeren kan steinkobbe observeres også langs vest- og nordsiden av Spitsbergen. I 2010 ble det beregnet å være i underkant av 2000 individer på vestsiden av Prins Karls Forland i løpet av tellingsperioden.

Historie og kulturminner

Gravfeltet ved Fuglehuken fra hvalfangsttiden
Graver
Fyret og radiohuset på Fuglehuken med vedlikeholdsbesøk i 1997
Fyr og radiohus

Prins Karls Forland ligger sentralt for sjøtrafikk langs vestkysten av Svalbard og skriftlige kilder fra hvalfangsttiden på 16pp-1700-tallet viser at øya var godt kjent. Det ligger en større gravplass fra hvalfangsttiden på Fuglehuken. Ellers finnes det kulturminner relatert til både russisk (pomor) og norsk overvintringsfangst. Øyene utenfor Forlandet ble brukt til innsamling av ærfugldun.

Tidlig på 1900-tallet var det flere kjente svalbardforskere som undersøkte Forlandet både for generell kartlegging og i forbindelse med mulige mineralforekomster. Skotske William Speirs Bruce undersøkte øya i 1898, 1906, 1907 og 1909 og hadde med seg blant andre Hjalmar Johansen som assistent i 1907. I 1909 ble det oppdaget en jernforekomst på østsiden av øya og den norske geologen Adolf Hoel la inn krav på den. Imidlertid protesterte Bruce som mente han hadde okkupert hele øya for Scottish Spitsbergen Syndicate i 1906 og kravet ble droppet fra norsk side. Jernforekomsten ble aldri forsøkt utnyttet og Bruces krav forfalt i det stille. Enkelte hytter etter fangstmenn og forskerne finnes i dag hovedsakelig som ruiner.

Allerede før Svalbard ble norsk i 1925 hadde NSIU, forløperen for Norsk polarinstitutt, satt opp flere båker for å hjelpe navigasjon i de mest trafikkerte områdene. Blant de tidligste fra 1912 og deretter var båker ved Forlandsundet. Ruten mellom bosettingene ved Kongsfjorden og Isfjorden var (og er) viktig og en fyrlykt på Fuglehuken ble etablert i 1946 for å hjelpe inn- og utseilingen til og fra Ny-Ålesund.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Barr, Susan: Norway – A consistent polar nation?, 2. utgave 2003, Frammuseet, isbn 978-82-8235-006-8

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg