født på Bryggja i Davik (nå Vågsøy), norsk skuespiller, gift med Tordis Maurstad.
Alfred Maurstad debuterte 1920 på Det Norske Teatret, hvor han spilte Jacob i Erasmus Montanus og Torgeir i Fossegrimen av Sigurd Eldegard. På Nationaltheatret (fra 1931) slo han igjennom som Lind i Kærlighedens komedie og Galge-Lasse i Bøddelen av Pär Lagerkvist. Med tittelrollene i Peer Gynt (1936) og Kincks Driftekaren etablerte han seg som en av Nationaltheatrets hovedkrefter. Senere skapte han frodige Holberg-figurer (Henrik, Arv, Erasmus), varme Bjørnson-tolkninger (Sannæs, pastor Hall) og sterke Ibsenskikkelser (Fogden i Brand, Engstrand).
Han spilte også i moderne dramatikk, bl.a. faren i Eugene O'Neills Måne for livets stebarn og den greske bonden i Leopold Ahlsens Den som vil seire, hvor han feiret sitt 40-årsjubileum. Maurstad var 1948–50 sjef for Trøndelag Teater. På Nationaltheatret iscenesatte han en rekke forestillinger, fra Holbergs Den stundesløse til Herren og hans tjenere av Axel Kielland.
Filmdebuterte 1926 og ble den ledende norske filmskuespiller i norsk films «gullalder», med de vitale og uttrykksfulle hovedrollene i Tancred Ibsens Fant (1937), Gjest Baardsen (1939) og Tørres Snørtevold (1940), og som den legendariske skiløperen i Trysil-Knut (1942). Han regisserte det populære filmlystspillet En herre med bart (1942). Maurstad var også en ledende felespiller; den første som spilte hardingfele i norsk radio (1926). Gjorde mange plateinnspillinger, bl.a. under «kunstnernavnet» Fele-Lars.
Arnold Haukelands statue av Maurstad som Peer Gynt ble avduket på Nordfjordeid 1977.
Alfred Maurstad på Norsk Biografisk Leksikon