norsk skuespiller og teatersjef, sønn av T. og A. Maurstad. Utdannet ved Royal Academy of Dramatic Art i London. Debuterte 1949 ved Trøndelag Teater som Holt i Det lykkelige valg. Ansatt ved Det Nye Teater 1951–54, Nationaltheatret 1954–67. Sjef for Oslo Nye Teater 1967–78 og for Nationaltheatret 1978–86. Til hans betydeligste roller hører tittelrollene i Peer Gynt og Brand, Puk i En sommernattsdrøm, Edmund i Lang dags ferd mot natt, Richard i Skjønne ungdom (kritikerprisen 1963), Nagel i Mysterier, konferansieren i Cabaret og faren i Natten er dagens mor. Han gjorde også fremtredende roller i Shaws Kjære Løgnhals (sm.m. Wenche Foss) og i kammerspillet Enigmavariasjoner (sm.m. Geir Kvarme). – 2005 mottok han og Espen Skjønberg Heddaprisens ærespris for sin innsats i Becketts Vente på Godot ved Nationaltheatret.
Maurstad er en allsidig scenekunstner, som spenner fra komedie, farse og musikkteater til så vel moderne som klassisk drama. Med innsikt reetablerte Maurstad Oslo Nye Teater som komedieteater i sin tiårige sjefstid der, mens hans periode som sjef ved Nationaltheatret i større grad var preget av intern uro. Han har med stort hell iscenesatt farsene Panikk i Kulissene (Oslo Nye Teater) og Arsenikk og gamle kniplingar (Det Norske Teatret), og har turnert med Riksteatret med et eget Ibsen-program.
Filmdebut 1942 i Trysil-Knut. I norsk film i 1950-årene var han den typiske rotløse ungdom, fra gjennombruddet som sønnen i Kranes konditori (1951) og videre i filmer som Andrine og Kjell (1952), Cirkus Fandango (1954) og Hjem går vi ikke (1955). Senere filmroller bl.a i Line (1961), Om Tilla (1963), Song of Norway (1970; som Edvard Grieg) og Etter Rubicon (1987). Gjennomgangsrolle i fjernsynsserien Hotel Cæsar. Tildelt Æres-Amanda 1999.
Maurstad har utgitt selvbiografien Du store min... (1971).