Apokalypsens fire ryttere (1887). Av . Falt i det fri (Public domain)

verdens undergang

I norrøn mytologi er Ragnarok navnet på hele verdens undergang. Ifølge mytene står Åsgard i brann etter at Surt har kastet ild over verden, slik kunstneren Emil Doepler tolket det i en illustrasjon i boken Walhall, die Götterwelt der Germanen. Martin Oldenbourg. Gitt ut i Berlin i 1905.
Åsgård i brann under Ragnarok
Av .
Triptykon fra omkring 1482–1516 av Hieronymus Bosch
Av .

Artikkelstart

Verdens undergang er en forestilling om at verden vil gå under. Forestillingen har forskjellig utforming i religiøse myter og filosofiske kosmologier og er utbredt over hele verden.

Oldtidens religioner

Fra den gamle Orienten kjenner vi mange religiøse fortellinger om verdens skapelse og undergang. Et fellestrekk er at tidsforståelsen er syklisk: Verden går gjennom en prosess av skapelse, eksistens og undergang, før det hele begynner igjen. I den greske antikken forestilte man seg at verden gjennomgår en livssyklus på lignende måte som planter og dyr: Når Jorden blir gammel, dør den og avløses av en ny. Perserne i det gamle Mesopotamia tenkte seg en progresjon hvor den ene verden avløses av den andre inntil den fullkomne blir skapt.

I Det gamle Egypt så man for seg historien som et spill mellom kaoskrefter og guddommelige makter. Verden er stadig truet av kaos og undergang, men gudene og kongen kjemper for å opprettholde verden. Gjennom påvirkning fra hellenismen fikk en lineær tidsforståelse gradvis innpass. I litteratur fra Mellomriket (1980–1760 fvt.) hadde litteraturen ofte en profetisk tone. Et eksempel er Nefertis profetier fra begynnelsen av det andre årtusen fvt. Presten Neferti skal ha sett inn i fremtiden og forutså en kosmisk katastrofe hvor blant annet Solen ville formørkes og Egypts elver ville tørke ut. Det ville også oppstå sosialt kaos med oppløsning av lov og orden, kamp mellom brødre, drap og krig. Denne perioden ville så bli avløst av en ny og bedre tid idet solguden Ra ville skape landet på nytt, en ny konge ville utnevnes, og naturen og samfunnet ville igjen følge en gudegitt orden.

Jødedom og kristendom

Jødisk og kristen eskatologi tar utgangspunkt i en lineær tidsforståelse og regner med to verdener, denne og den kommende. Begge religionene ser for seg at det vil komme en frelsesfigur – en Messias – som vil innstifte en ny og bedre verden. Den gamle verdenen vil gå til grunne når dette tusenårsriket innstiftes. Jødene venter fremdeles på at Messias skal komme. I kristen tradisjon ser man for seg at Jesus Kristus var den lovede Messias, og at han vil komme tilbake fra himmelriket ved dommedag.

I kristendommen innebærer dommedag verdens undergang og at det deretter oppstår «en ny himmel og en ny jord» (Johannes' åpenbaring, kapittel 21). Verdens undergang tenkes gjerne som en verdensbrann (Peters andre brev kapittel 3, vers 7.10). Denne forestillingen om verdens undergang og den nye orden omtales også som millenarisme, etter det latinske millennium, «tusenårsrike».

Hinduisme

Hinduismen opererer med en syklisk tidsforståelse, der man ser for seg at verden gjennomgår en stadig prosess av skapelse, opprettholdelse og undergang. Denne prosessen knyttes gjerne til de tre gudene Brahma, Vishnu og Shiva. Ifølge en vanlig skapelsesfortelling blir verden skapt når Vishnu våkner. Brahma kommer ut av Vishnus navle og manifesterer universet. Vishnu sørger for å opprettholde en guddommelig orden, blant annet ved å sende guddommelige nedstigninger til Jorda (avatarer) når verdensordenen er truet. Som verdens ødelegger fører Shiva den aktuelle tidsperioden til ende og legger med det grunnlaget for en ny skapelsessyklus.

En skapelsesperiode kalles mahayuga og varer i 4 320 000 år. Hver skapelsesperiode består av fire kortere perioder, hvor verden utvikler seg fra fullkommenhet til forfall. En vanlig oppfatning i hinduismen er at vi nå befinner oss i kaliyuga, som er den siste og dårligste tidsperioden før verden igjen vil gå under.

Buddhisme

I Mahayana-tradisjonen, som er den største hovedretningen i buddhismen, knytter det seg en millenaristisk forventning til at den fremtidige buddha Maitreya skal fødes på Jorda. Maitreyas fødsel vil sammenfalle med en ny gullalder der menneskene vil ha lett for å nå nirvana. Maitreyas komme vil føre til fornyet oppslutning om den buddhistiske læren, og Maitreya vil hjelpe alle lidende skapninger til å nå opplysning og endelig befrielse fra syklusen av reinkarnasjoner.

Norrøn mytologi

I norrøn mytologi kalles verdens undergang for Ragnarok. Ragnarok starter med en grusom krig blant menneskene i Midgard. Deretter følger en lang og fryktelig vinter: fimbulvinteren. Når Midgard har gått under, tilintetgjør æser og jotner hverandre i et stort slag, og verden blir slukt av flammer. Etter ragnarok skapes en ny verden, hvor alt liv begynner på nytt. Nye slekter oppstår fra noen få æser og menneskeparet Liv og Livtrase, som har overlevd fimbulvinteren ved å skjule seg i Hoddmimes holt og drikke morgendugg mens de forbereder seg på å befolke Jorden på nytt. Ragnarok omtales i Edda-diktet Voluspå.

Nyreligiøsitet

Det finnes mange ulike forestillinger om verdens undergang i vestlig nyreligiøsitet. Innenfor New Age-bevegelsen har det vært en utbredt forventning om en ny og bedre tidsalder. Akkurat hva som kjennetegner den nye verdensordenen, finnes det mange forskjellige ideer om. En sentral idé handler om at himmellegemenes bevegelse vil føre oss inn i den såkalte Vannmannens tidsalder, preget av åndelig frilynthet, et høyere bevissthetsnivå, kjærlighet og samarbeid. Noen mener å identifisere såkalte «indigobarn» eller «krystallbarn», som er spesielt åndelige barn som vil lede menneskeheten inn i en ny æra. I perioden rundt år 2012 var det mye fokus på verdens undergang i forbindelse med maya-kalenderen, som slutter sin tidsregning i 2012.

Forventningen om verdens undergang har også vært sentral i flere nyreligiøse bevegelser. Flere er blitt kjent som følge av vold og død knyttet til dommedagsforestillinger. Den japanske dommedagssekten Aum Shinrikyo ble for eksempel verdenskjent i 1995, etter at medlemmer av sekten utførte et terrorangrep med nervegass på t-banen i Tokyo for å fremskynde verdens undergang. Medlemmer av sekten Soltempelets Orden forberedte seg på verdens undergang i form av atomkrig og økologisk kollaps, og flere medlemmer av sekten begikk i perioden 1994–1997 kollektivt selvmord for å rense seg fra denne verden og få et nytt liv. I 1997 begikk også 39 medlemmer av sekten Heaven's Gate kollektivt selvmord for å bli med et romskip i halen til kometen Hale-Bopp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg