Eskatologi, læren om de siste ting, om verdens ende og verdens fornyelse. Eskatologien spiller en vesentlig rolle i en rekke religioner, bl.a. i buddhismen, parsismen, jødedommen, kristendommen og islam.

Endetidsforestillingene i zoroastrisk religion (se Zarathustra) med dens engler og djevler, striden mellom gode og onde krefter, og dommens dag med frelse og straff, påvirket det jødiske endetidshåpet. Drømmen om en lykketid for Israel, dvs. en nasjonal storhetstid under Messias, vek plassen for apokalyptiske tanker om at verden skulle skapes på ny, og at paradiset skulle gjenoppstå etter en kosmisk katastrofe med Guds eller den himmelske Messias' dom over levende og døde.

Jesus så seg selv som utsendt av Gud som en siste mulighet for menneskene til å velge mellom frelse og fortapelse. Dette la grunnlaget for den kristne eskatologi, som alltid har hevdet at Jesus var Messias. Han gav sitt liv for å sone verdens synd og seiret over døden gjennom oppstandelsen.

Mens Johannesevangeliet formidler det klareste budskapet om en nåtidig fornyelse, er Det nye testamente ellers preget av forventningen om at Kristus skal komme igjen. Det sies ikke direkte hva evigheten skal bringe, men frelsen blir sammenlignet med et gjestebud, og fortapelsen skildres som å bli kastet i mørket utenfor. Det finnes også tanker som tyder på at ingen skal være fortapt i all evighet.

Det at gudsrikets komme stadig uteble, kom til å endre forestillingene om hva som ville følge etter døden. Læren om skjærsilden ble utviklet i middelalderen for å forklare sjelens tilstand i tiden mellom døden og Jesu gjenkomst. I stedet for de eskatologiske tankene om oppstandelsen og gudsriket, kom forestillingene om sjelens udødelighet og den himmelske salighet.

I sørøst- og østasiatisk buddhisme finnes en eskatologisk strømning som knytter seg til forventninger om at den fremtidige buddha, Maitreya, som nå oppholder seg i Tushita-himmelen, skal innføre en paradisisk tilstand på jorden, dvs. millenarisme (forventninger om et tusenårsrike). Taoismen har også dannet utgangspunkt for millenaristiske bevegelser med eskatologiske trekk.

Begrepet eskatologi brukes av og til også om forestillinger om dom og liv etter døden, for enkeltmennesket, uten at det impliserer en universell eller kosmisk hendelse.

Se også apokalypsedommedag, død i ulike religioner, dødsriket og millenarisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.