Nirvana, 'utslukning'. Nirvana står i indisk religion, særskilt i buddhismen, i motsetning til samsara, den tilværelse som er preget av fødsel og død og som derfor stadig forandrer seg. 

Nirvana er frigjøring fra uvitenhet og betyr lidelsens endelige opphør. Nirvana er således buddhismens frelsesmål. Det kan også forstås som en tilstand preget av en fornemmelse av enhet, harmoni og fravær av ego. I stor utstrekning synes dette å forutsette utøvelse av bestemte former for meditasjon. I Vesten blir «nirvana» brukt i betydningene «tomhet», «det store intet» o.l. (blant annet av Hamsun), noe som imidlertid ikke er i overensstemmelse med ordets innhold i buddhismen.

I buddhistisk filosofi uttrykkes forholdet mellom samsara og nirvana slik: samsara er et samspill av en mengde elementer (dharma) som i hvert øyeblikk oppstår i relasjon til hverandre og til det foregående øyeblikks elementer, mens nirvana verken forandres eller er avhengig av andre elementer. I visse retninger, der tanken om alle tings relativitet er viktig, betraktes samsara og nirvana som relative til hverandre, eller til og med som identiske (se Nagarjuna).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.