Jotun, i norrøn mytologi æsenes uforsonlige motstandere, også kalt turser eller rimturser.

Jotnene nedstammer fra urvesenet Yme, som Odin og hans to brødre i tidenes morgen drepte og skapte verden av. De er bosatt i Jǫtunheimar, som ligger langt mot øst eller nord, skilt fra gudenes boliger i Åsgard ved elven Ífing, som aldri fryser til. De fremstilles som kjempesvære vesener, oftest klumpete og stygge, men enkelte av deres kvinner kan være meget tiltrekkende, således den fagre Gerd, som gjør guden Frøy syk av elskovslengsel. Mange jotner er i besittelse av stor visdom, det gjelder for eksempel Vavtrudne (Vafþrúðnir), som kappes med selve Odin i kløkt.

Kampen mellom jotnene og Tor, deres farligste motstander blant æsene, er et hovedmotiv i de norrøne myter. I senere tiders folketro lever forestillingene om jotner videre i troen på troll og gygrer. Ordet jutul (troll) er direkte avledet av ordet jotun.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.