Jotnen Skryme
Skrymes vott var så stor at Tor trodde tommelen var et hus. Illustrasjon fra Nordische sagen der deutschen Jugend erzählt. Hirschfeld, Leipzig
Av .

I den norrøne mytologien er jotnene de første vesenene som oppstår i tidenes morgen. Jotnene er gudenes, også kalt æsenes, motsetning og motstandere. Kampen mellom jotnene og Tor, som er æsenes beste forsvarer, er hovedmotivet i mange av de norrøne mytene. Kvinnelige jotner kalles jotunkvinner eller gygrer. Ordet gygrer brukes oftest nedsettende og særlig om monstrøse jotunkvinner.

Faktaboks

Etymologi
norrønt jǫtunn, flertall jǫtnar
Også kjent som

entall jotun

Jotnene fremstilles ofte som store og klumpete vesener. I Gylvaginning forteller Snorre at jotnen Skryme, som senere i myten viser seg å være Utgards-Loke, er så stor at Tor innbiller seg at tommelen på votten hans er et hus. Imidlertid er ikke jotnene fryktelige kjemper, og flere myter beretter om vakre og gode jotunkvinner. En slik myte er fortalt i gudediktet Skirnesmål, hvor jotunkvinnen Gerd gjør vaneguden Frøy syk av elskovslengsel.

Mange jotner og jotunkvinner er svært vise. Det gjelder særlig den klokeste av alle jotner, Vavtrudne, som konkurrerer med Odin i kløkt i gudediktet Vavtrudnesmål. Odin går seirende ut av konkurransen fordi han er den eneste som vet hva han selv hvisket i øret til den døde Balder før likbålet ble tent.

Jotnene blir til

Tor hos Trym
Tor dreper jotnen Trym etter at Trym har stjålet Mjølner og krever Frøya i betaling for å gi den tilbake. Fargelitografi på papir oppklebet på papp. Danmarks Historie i Bilder V, København
Av /Dansk Skolemuseum.

Snorre forteller i Gylvaginning at den første jotnen er den enorme Yme, som blir dannet av dråper av smeltet rim som oppstår når ild og is møtes i avgrunnen Ginnungagap. På grunn av denne opprinnelsen er jotnene kalde og kalles også for rimtusser.

Yme er tvekjønnet og formerer seg med seg selv, og ut fra svette fra armhulen oppstår det en mann og en kvinne. Ymes ene bein får en sønn med det andre, og slik oppstår Ymes slekt. Odin og brødrene hans, som Snorre kaller Bors sønner, dreper Yme og skaper verden av kroppen. Drapet på Yme forårsaker en sjø av blod hvor alle Ymes avkom drukner, unntatt to: Berghjelme og kona hans. Disse to blir stamforeldre til jotnene.

Jotnene og naturkreftene

Jotnene er tett knyttet til naturkreftene og fenomener som natt og dag, død, is, vind, ild og vann. Det er mange eksempler på dette i den norrøne mytologien: Jotnen Sutr hersker i ild-verdenen Muspelheim. Han kommer ifølge spådommen i diktet Voluspå ridende over Bifrost med ild og flammer når ragnarok kommer. I det kjølige havet hersker jotnen Æge med sin kone, jotunkvinnen Ran og deres ni døtre. Vind dannes ved at jotnen Hræsvelg, kledd i ørneham, slår med vingene. Natt er en jotunkvinne, og sønnen hennes, Dag, er en jotun. Herskerinnen over dødsriket, Hel, er en jotunkvinne, som fordi hun er så skremmende oftest kalles ei gyger.

Jotnenes hjem

De fleste jotner holder til langt mot øst og nord i Jotunheimen som ligger nær verdens ytterkant i Utgard. Her er landskapet vilt og ugjestmildt i motsetning til æsenes og menneskenes verdener med landskap preget av frodige enger og åkrer.

Jotner og æser

Skade på jakt
Jotunkvinnen Skade på jakt i fjellet hvor hun trives best. Illustrasjon i Asgard Stories: Tales from Norse Mythology. Silver, Burdett and Company. Publisert i 1901
Av .

Forholdet mellom jotner og æser er komplisert. De er motsetninger, men samtidig tett forbundet. Jotnene representerer kaos, og derfor er de en trussel mot den ordnede verden. Imidlertid er jotnene vise og har kunnskap og gjenstander som æsene trenger. Jotnene på sin side begjærer åsynjene, og da særlig den sensuelle Frøya.

Mange æser er i nær slekt med jotnene, eller er sågar selv jotner, men blir likevel regnet blant æsene. Blant annet er Odin sønn av jotnene Bor og Bestla, og han får sønnen Våle med jotunkvinnen Rind. Gerd og Skade er jotunkvinner, og den listige Loke, som spiller en viktig rolle i mytene, er en jotne.

Fordi jotnene er kaosmakter som truer verden, trenger æsene beskyttelse mot dem. Den viktigste brikken i forsvaret er Tor med hammeren Mjølner. Men æsene sitt forsvar består også av andre deler. For eksempel beskrives det i Gylvaginning en myte om muren æsene fikk bygget rundt Åsgård. Muren ble resultatet av et veddemål mellom æsene og en jotne som ønsket Frøya, Sol og Måne i belønning.

Jotnene og ragnarok

Æsene kjemper stadig mot jotnene, men utfallet er uunngåelig. I diktet Voluspå spår volven at når ragnarok kommer, vil jotnene samles for det siste store slaget mot æsene på sletten Vigrid. Da kommer jotner og æser til å utslette hverandre, og verden går under i flammer. Bare to mennesker og noen få æser overlever i den nye verdenen som oppstår.

Jotner i norrøne riter

Jotnene har trolig vært gjenstand for kult og riter i norrøn tid. Siden jotnene er forbundet med naturkreftene, er det sannsynlig at kulten rundt dem i stor grad har hatt form av beskyttelsesriter som utføres for å forsøke å begrense naturens ødeleggende krefter. Likevel står menneskene maktesløse mot naturkreftene og jotnene. I diktet Sønnetapet finner vi et eksempel på dette. Her skriver islendingen Egil Skallagrimsson at jotunkvinnen Ran har tatt fra ham hans sønn. Han ville tatt hevn om han kunne, men mot havets hersker, jotnen Æger, er han hjelpeløs.

I vikingtiden har herskerslekter ofte ønsket å knytte slektens opprinnelse til guder, men også til jotner for å legitimere sin posisjon. For eksempel fortelles det i den islandske Flatøybok at Harald Hårfagre ble fostret opp hos jotunkongen Dovre.

Jotner i folketroen

Trollet som grunner på hvor gammelt det er (1911)

Kunstneren Theodor Kittelsen har gjennom sin kunst formet vår forestilling av hvordan troll ser ut.

I senere tiders folketro lever forestillingene om jotner videre i forestillinger om troll og gygrer. I folketroen er de svært store og stygge, trives i mørket og blir til stein i sollys. Disse truende vesenene holder til i skog og fjell, utenfor menneskenes trygge, kultiverte landskap.

I folkediktningen er jotnenes kamp mot æsene endret til fiendskap mot kirken og kristen skikk. Forestillingen om jotner som spesielt vise er ikke videreført i folketroen. Tvert imot, i eventyr og sagn er troll og gygrer så godt som uten unntak dumme og lettlurte.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anders Andrén, Kristina Jennbert & Catharina Raudvere (red.): Old Norse religion in long-term perspectives: origins, changes and interactions, Lund 2006.
  • Holtsmark, Anne: Norrøn mytologi: tro og myter i vikingtiden, 1970.
  • Lind Idar, Norrøn mytologi fra A til Å. Oslo 2007. ISBN978-82.521-6564-7
  • Knutsen, Gunnar W. and Anne Irene Riisøy. «Trolls and Witches», ARV. Nordic Yearbook of Folklore, Vol.63 -2007: 31-69.
  • Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn 1840- revidert utgave ved Haavardsholm, Jørgen 1996. ISBN: 8200226735
  • Snorri, Sturluson, Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. Reykjavik 2003.
  • Steinsland, Gro: Norrøn religion: Myter, riter, samfunn, 2005.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg