skred

I dagligtale og i media brukes ordene skred og ras ofte om hverandre, men for prosesser der masser av stein, jord og snø settes i hurtig bevegelse langs en skråning, så er det i følge Språkrådet skred som er det korrekte.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som blant annet arbeider med skredforebygging, bruker for eksempel ikke ordet ras i sin oversikt skredtyper. I følge Norges geologiske undersøkelse (NGU) brukes skred, ras, laup og fall ofte om hverandre og ordene har ulik betydning rundt om i landet, men også NGU bruker utelukkende betegnelsen skred.

Skred kan klassifiseres i tre hovedgrupper på bakgrunn av materialet som raser ut:

• skred fra fast fjell
• løsmasseskred
• snøskred

Skred kan også utløses under vann. Slike skred omtales som undersjøiske eller sub-akvatiske skred og forekommer i fjorder og langs kontinentskråningen. Det største kjente sub-akvatiske skredet er Storeggaskredet.

Klima, berggrunnsgeologi, løsmassedekke og topografi er avgjørende faktorer for skredaktiviteten. Selv om det er stor variasjon i disse forholdene, forekommer skred i alle landets fylker. Norge er sterkt preget av istidene, noe som på flere måter har ført til stor skredaktivitet her i landet. Glasial erosjon har ført til dannelse av bratte dalsider, tinder og rygger som er særlig utsatt for ulike typer skred i fast fjell og snøskred. Glasiale sedimenter avsatt i bratt terreng kan gli ut som ulike typer løsmasseskred, og landhevningen etter siste istid har eksponert marin leire for utvasking som kan føre til dannelse av kvikkleire.

Skredterreng kan deles i tre områder: Fra løsneområdet transporteres skredmassene langs skredbanen der skredet opptrer som en erosiv agens, til utløpssonen der skredmassene legger seg i såkalte kolluviale skråninger eller kolluviale vifter. Med tiden kan kolluviale skråninger og vifter vokse sammen og danne et mer eller mindre sammenhengende dekke av skredjord (se jord) langs dalbunner og i bunnen av skråninger.

Skred utløses som et resultat av at skjærkreftene overvinner de motsettende kreftene som holder massene på plass. Skjærkreftene er et resultat av gravitasjonskraften og avhenger dermed av hvor bratt skråningen er og hvor tungt materialet er. De motsettende kreftene er summen av friksjon og kohesjon i massene, og mellom massene og underlaget. Den største gradienten (bratteste helningen) der masser forblir stabile i en skråning kalles den kritiske vinkelen.

De ulike skredprosessene har ulike løsnemekanismer, bevegelsesdynamikk og landskapsendrende effekt. Kunnskap om ulike skredprosesser er svært viktig for å redusere skreds skadepotensiale ved å etablere ulike sikringstiltak.

• snøskred
• geomorfologi

• NGUs side om skred
• NVEs side om flom og skred
• Varsom.no
• Skrednett.no

• Skred – Skredfare og sikringstiltak av NGI (2014)
• Skredulykker i Norge av Astor Furseth (2006)