skred

Klassifisering av skred i tre hovedgrupper basert på materialet som raser ut. Videre klassifisering kan gjøres basert på skredenes størrelse og vanninnhold.
Skredklassifisering
Lisens: CC BY SA 3.0

Skred er en gravitasjonsdreven og plutselig forflyttelse av tørre eller våte masser av fragmentert berggrunn, tidligere avsatte løsmasser, snø, eller kombinasjoner av disse.

Faktaboks

Etymologi
til ‘å skride’

I løpet av de siste 500 årene har mer enn 4000 mennesker mistet livet i Norge i skredulykker, og skred fører årlig til store materielle ødeleggelser.

Ordet skred er utledet fra verbet ‘å skride’, men brukes ofte feilaktig om masser avsatt av skred. Det bør skilles mellom skred som geologisk prosess og avsetninger fra skred (skredavsetninger).

Skred og ras

I dagligtale og i media brukes ordene skred og ras ofte om hverandre, men for prosesser der masser av stein, jord og snø settes i hurtig bevegelse langs en skråning, så er det i følge Språkrådet skred som er det korrekte.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som blant annet arbeider med skredforebygging, bruker for eksempel ikke ordet ras i sin oversikt skredtyper. I følge Norges geologiske undersøkelse (NGU) brukes skred, ras, laup og fall ofte om hverandre og ordene har ulik betydning rundt om i landet, men også NGU bruker utelukkende betegnelsen skred.

Typer

Skred kan klassifiseres i tre hovedgrupper på bakgrunn av materialet som raser ut:

Skred kan også utløses under vann. Slike skred omtales som undersjøiske eller sub-akvatiske skred og forekommer i fjorder og langs kontinentskråningen. Det største kjente sub-akvatiske skredet er Storeggaskredet.

Skreddannelse

Klima, berggrunnsgeologi, løsmassedekke og topografi er avgjørende faktorer for skredaktiviteten. Selv om det er stor variasjon i disse forholdene, forekommer skred i alle landets fylker. Norge er sterkt preget av istidene, noe som på flere måter har ført til stor skredaktivitet her i landet. Glasial erosjon har ført til dannelse av bratte dalsider, tinder og rygger som er særlig utsatt for ulike typer skred i fast fjell og snøskred. Glasiale sedimenter avsatt i bratt terreng kan gli ut som ulike typer løsmasseskred, og landhevningen etter siste istid har eksponert marin leire for utvasking som kan føre til dannelse av kvikkleire.

Skredterreng kan deles i tre områder: Fra løsneområdet transporteres skredmassene langs skredbanen der skredet opptrer som en erosiv agens, til utløpssonen der skredmassene legger seg i såkalte kolluviale skråninger eller kolluviale vifter. Med tiden kan kolluviale skråninger og vifter vokse sammen og danne et mer eller mindre sammenhengende dekke av skredjord (se jord) langs dalbunner og i bunnen av skråninger.

Forløp

Skred utløses som et resultat av at skjærkreftene overvinner de motsettende kreftene som holder massene på plass. Skjærkreftene er et resultat av gravitasjonskraften og avhenger dermed av hvor bratt skråningen er og hvor tungt materialet er. De motsettende kreftene er summen av friksjon og kohesjon i massene, og mellom massene og underlaget. Den største gradienten (bratteste helningen) der masser forblir stabile i en skråning kalles den kritiske vinkelen.

De ulike skredprosessene har ulike løsnemekanismer, bevegelsesdynamikk og landskapsendrende effekt. Kunnskap om ulike skredprosesser er svært viktig for å redusere skreds skadepotensiale ved å etablere ulike sikringstiltak.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Skred – Skredfare og sikringstiltak av NGI (2014)
  • Skredulykker i Norge av Astor Furseth (2006)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg