Svartender i flukt under trekket i Dorset, Storbritannia.
Svartender i flukt under trekket i Dorset, Storbritannia. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

svartand

Svartand (hann).
Svartand (hann). Fjærdrakten er ensfarget svart. Dette skiller den fra sjøorre som den ellers kan forveksles med. Det oransje feltet på overnebbet er også karakteristisk.
Svartand (hann).
Av /Shutterstock.
Svartand
Svartender (hunnfugler). Fjærdrakten er gråbrun og anonym, men de lyse feltene på kinn og strupe i kontrast mot det kastanjebrune hodet er karakteristisk.
Svartand
Lisens: CC BY 4.0

Artikkelstart

Svartand er en fugleart i andefamilien. Den tilhører de såkalte dykkendene. Dette er ender som dykker helt under vann for å finne næring, stort sett helt fra bunn. Med en kroppslengde på 44–54 centimeter er svartanda ei forholdsvis lita and, omkring halve størrelsen av en ærfugl.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Melanitta nigra
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)

Svartand blir omtalt som alpine dykkender. De hekker i fjellet og trekker ut til kysten i løpet av høsten for å overvintre.

Beskrivelse

Fjærdrakten til hannen er ensfarget svart. Nebbet er også mørkt, men har et markant guloransje felt på nebbryggen. Ved basis av overnebbet har den en tydelig knøl. Hunnens fjærdrakt er jevnt brunfarget, men med lysegrå kinn, strupe og hals.

I vinterhalvåret opptrer gjerne svartanda i store flokker, og det er ikke uvanlig at flokkene består av flere hundre individer. Slike flokker kjennetegnes ved at individene ligger svært tett sammen. Svartand kan forveksles med sjøorre, men hos sjøorre har begge kjønn et hvitt vingespeil. Dette kan være vanskelig å se hos flokker på stor avstand, men vises tydelig i flukt.

Lyd

Både fra svartender på trekk, og hos hannene under kurtisevåren, høres en plystrende tostavet pipelyd som gjentas rundt én gang i sekundet. Denne lyden blir gjengitt som «pjy».

Utbredelse

Svartanda hekker langs østkysten av Grønland, på Island, i Storbritannia, nordlige deler av Skandinavia og langt østover til elva Olenek i Sibir. Den hekker også fåtallig på Svalbard og på Bjørnøya.

I Norge hekker svartanda spredt ved ferskvann i høyereliggende områder fra Agder til Troms og Finnmark. Den er mest tallrik i Agder og fra Trøndelag og nordover. I hekkesesongen oppholder den seg hovedsakelig i bjørke- og vierregionen, som regel like over eller like under tregrensa. Enkelte steder hekker den også ved kysten.

Som for de andre alpine dykkendene i Norge har bestandsutviklingen for svartanda vært negativ. BirdLife Norge vurderte i 2015 hekkebestanden i Fastlands-Norge til mellom 635 og 1255 par.

Næring

Muslinger utgjør den største andelen av føden, men børstemark, krepsdyr, vannlevende insekter og små fisk inngår også. I mindre grad tar den plantemateriale som frø, røtter og stilker. Det aller meste av maten hentes ved å dykke ned til bunnsubstratet.

Flokker av svartand som driver med næringssøk kjennetegnes ved at de dykker med et lite «hopp» i forkant av dykket. Dette til forskjell fra sjøorre som dykker uten et slikt «hopp».

Forplantning

Reiret er bare en enkel grop i bakken foret med gras, lav, mose og dun. Det ligger gjerne godt skjult under einer, vier eller lignende, og er som regel ikke langt fra vann. Svartendene legger 6–8 egg som ruges av hunnen alene i 27–31 dager. Allerede 1–2 dager etter at eggene er klekt tar hunnen ungene med til vann. Hun passer godt på de fram til de er flygedyktige etter 45–50 dager.

Trekk

Mange av svartendene som hekker i fjellet i Norge drar sørover til kysten av Danmark for overvintring. En god del overvintrer imidlertid langs Norskekysten, og med størst antall fra Trøndelag og sørover. I vinterhalvåret er svartanda selskapelig, og overvintrer gjerne sammen i store flokker på mange hundre individer. Den foretrekker grunne områder med holmer og skjær og gjerne med sandbunn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

svartand
Melanitta nigra
Tidligere vitenskaplig navn
Melanitta nigra nigra
Artsdatabanken-ID
3518
GBIF-ID
2498247

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg