Årdal og Sunndal Verk

Den første lasten med oksid kom til Årdalstangen med DS Ørnefjell i 1947, og produksjonen av aluminium tok til.

Årdalstangen 1947
Av /Årdal sogelag.
Logoer (øverste fra ca 1960, nederste fra ca 1980)
Av .

Årdal og Sunndal Verk, tidligere norsk industriselskap grunnlagt i 1947 etter at Stortinget hadde besluttet å bygge ferdig de tyske aluminiumsanleggene som var påbegynt i Årdal i Sogn under andre verdenskrig av selskapet Nordag (Nordische Aluminium Gesellschaft). Firmanavnet kom i 1951 etter at Stortinget vedtok å reise et aluminiumsverk på Sunndalsøra i Sunndal. Driften i Årdal begynte i 1948, på Sunndalsøra i 1954. I Årdal ligger smelteverket i Øvre Årdal med utskipningshavn og kontorer på Årdalstangen ved Årdalsfjorden.

Faktaboks

Også kjent som
ÅSV

I 1966 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom det statseide ÅSV og det kanadiske aluminiumsselskapet Alcan, hvor Alcan overtok halvparten av aksjene i ÅSV og staten blant annet en større aksjepost i Alcan. Alcan-dominerte Norsk Aluminium Company (Høyanger Verk og Nordisk Aluminiumsindustri) ble senere innlemmet i ÅSV. I 1975 kjøpte staten tilbake halvparten av Alcans aksjer i ÅSV og i 1979 de resterende aksjer. Det første hjemkjøpet utløste i 1974 en parlamentarisk krise i Norge, den såkalte Alcan-saken, og generaldirektør Jean Michelet, som stod bak salget til Alcan i 1966, gikk av året etter.

ÅSV omfattet foruten smelteverk i Årdal, Sunndal og Høyanger og videreforedlingsbedriften Nordisk Aluminiumsindustri i Holmestrand, også Vik Verk i Sogn, Glærum kalksteingruve i Surnadal, Lassedal flusspatgruve i Kongsberg m.m. Til selskapet hørte dessuten kraftverkene Tyin, Høyanger og Fortun.

ÅSV ble i 1986 fusjonert med Norsk Hydros aluminiumsdivisjon, og selskapet Hydro Aluminium ble dannet som et datterselskap av Norsk Hydro.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg