Norges Bank Investment Management (NBIM)

NBIMs logo.

NBIM. Gjengitt med tillatelse

Norges Bank Investment Management (NBIM) er organisasjonen som forvalter Statens pensjonsfond utland (SPU), kjent som «Oljefondet». NBIM er en del av Norges Bank og underlagt bankens styrende organer, men er skilt klart ut fra den øvrige sentralbankvirksomheten.

Yngve Slyngstad har siden 2008 vært NBIMs direktør. Han etterfulgte Knut Kjær som var direktør fra 1998 til 2007.

Forvaltningen av SPU foregår etter retningslinjer fastsatt av regjeringen.

Oljefondets størrelse gjør forvaltningen av dette fondet til Norges Banks mest omfattende oppgave. NBIM har kontorer i en rekke finanssentre og sysselsatte i 2017 godt over 500 mennesker – flere enn all øvrig virksomhet i Norges Bank til sammen. NBIM forvalter også Norges Banks valutareserver.

Et utvalg som så på Norges Banks oppgaver og organisering (Gjedrem-utvalget) foreslo i 2017 å ta forvaltningen av Oljefondet ut av Norges Bank.

Norske myndigheter så lenge for seg at eventuelle plasseringer i Statens petroleumsfond (opprettet 1991) kunne forvaltes av Norges Bank på samme måte som banken forvaltet store deler av valutareserven, nemlig i utenlandske statspapirer.

Da det utover i 1996 og 1997 ble klart at fondet kom til å vokse betydelig frem mot 2000, utarbeidet regjeringen i samarbeid med Norges Bank en ny forvaltningsstrategi, hvor det blant annet ble bestemt at 40 prosent av fondet skulle plasseres i utenlandske selskapsaksjer.

Forvaltning ut fra avkastningshensyn var ukjent virksomhet for Norges Bank og krevde oppbygging av ny kompetanse og en ny organisasjon.

NBIM (opprinnelig Norges Bank Kapitalforvaltning) begynte sin virksomhet i 1998, i forbindelse med de første aksjeplasseringene. På grunn av Oljefondets sterke vekst ekspanderte også NBIM kraftig i årene som fulgte.

I løpet av finanskrisen i 2008 tapte Oljefondet mer enn hele avkastningen fondet hadde oppnådd de foregående ti årene. Dette bidro til å rette mye kritisk oppmerksomhet mot forvaltningen. Store deler av tapene skyldtes at fondet, på grunn av forvaltningsstrategien, er bundet til å følge den generelle utviklingen i de markedene som kapitalen plasseres i.

NBIM har i likhet med fondet det forvalter fått betydelig oppmerksomhet i offentligheten. Noe har kommet i form av kritikk mot forvaltningspraksis, særlig praktiseringen av såkalt aktiv forvaltning. Kritikken av den aktive forvaltningen nådde et høydepunkt etter fondets store tap i forbindelse med finanskrisen i 2008, men har vedvart særlig når det gjelder NBIMs rapporteringspraksis.

I 2016 utvidet regjeringen Norges Banks bruk av aktiv forvaltning av Oljefondet, samtidig som den krevde mer detaljert rapportering av de ulike forvaltningsstrategiene. Fra januar samme år ble Egil Matsen utnevnt som visesentralbanksjef nummer to og medlem av Norges Banks hovedstyre med særlig ansvar for å følge opp fondsforvaltningen.

NBIM har oppnådd positiv avkastning siden 1998, men det er ingen klar enighet om hvordan resultatene best skal måles og vurderes. Gjennomsnittlig årlig realavkastning har vært 4,06 prosent etter fratrekk av forvaltningskostnader. Dette tallet blir lavere (men er fortsatt positivt) når det ved hjelp av ulike metoder justeres for risikoen NBIM har tatt.

  • Lie, Einar, Jan Thomas Kobberrød, Gjermund Forfang Rongved og Eivind Thomassen (2016) Norges Bank 1816-2016. Fagbokforlaget.
  • Skredderberget, Asle (2015) Usannsynlig rik. Historien om Norge og oljefondet. Kagge Forlag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.