sidensvanser

Den europeiske sidensvansen (Bombycilla garrulus) lever mest av insekter om sommeren og bær om høsten.

Artikkelstart

Sidensvanser er en familie av fugler i ordenen spurvefugler.

Faktaboks

Også kjent som
Bombycillidae

Systematikk

Sidensvansfamilien består av tre arter, alle i slekten Bombycilla:

Beskrivelse

Artene er på størrelse med troster, og kjennes lett på sin rødbeige fjærdrakt og fjærtopp på hodet, i tillegg til praktfulle røde og gule tegninger på vingene og stjerten.

Sidensvans (20 cm) er større enn både amursidensvans (17 cm) og einersidensvans (16 cm). De to siste kan også kjennes på at de begge er litt gulaktige under buken.

Utbredelse

Sidensvansen hekker sparsomt i de nordlige deler av barskogsbeltet i Norge og gjennom Russland. Den europeiske bestanden er stor, men varierer mye. I perioden 1990-2000 ble den estimert til mellom 130 000 og 700 000 hekkende par. Det synes som om bestandene i Europa varierer med en topp i antall omtrent hvert tiende år.

I Norge finnes den stort sett fra Nord-Trøndelag og nordover, og det antas at det er en liten fast, men varierende bestand i de tre nordligste fylkene.

De to andre artene hekker også hovedsakelig i de nordlige barskogene og er blant de mest typiske fugleartene i denne skogstypen.

Vandring og overvintring

Alle tre artene er nomadiske. Fuglene legger ut på vandringer styrt av tilgangen på næring utenom hekketida. Mens fuglene stort sett spiser insekter i hekketida, er det bær og frukt som utgjør hovedføden høst og vinter. Enkelte begynner å forlate nordlige områder av hekkeområdet så tidlig som i slutten av august, men de fleste forlater hekkeområdet i september-oktober. I motsetning til mange andre trekkfugler, holder de seg ikke i samme overvintringsområde vinteren gjennom.

Sidensvansene er kjent for å endre vinteropphold fra ett år til neste, ofte mellom områder som ligger langt fra hverandre. Fugler som er fargeringmerket om vinteren i Nordøst-Skottland er senere sett i Norge og i andre skandinaviske land vinterstid. En fugl merket om høsten i Polen ble neste vinter fanget i Øst-Sibir, omtrent 5 500 kilometer unna. To einersidensvanser merket om vinteren i California ble sett neste vinter i Alabama, rundt 3 100 kilometer unna. En annen, merket i Sørvest-Canada, ble vinteren etter fanget 1 200 kilometer lenger sør.

Flokker

Utenom hekketida opptrer sidensvansene nesten alltid i flokker. Antallet individer i flokken varierer mye, men flokkene kan noen ganger bli svært store. I en mindre region i Sørvest-Tyskland holdt det vinters tid rundt 34 000 fugler, og ved en masseinvasjon i Nord-Amerika i 1908 ble det i et belte på 60-90 meters bredde registrert en flokk som brukte 2-3 minutter for å passere over observatørens hode.

Slektskap

Moderne genteknologi viser at sidensvansene trolig er nært beslektet med fossekall, troster og stær.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg