gulspurv

Gulspurven er med sine 16–16,5 centimeter litt større enn gråspurv. Hannen har gult hode med innslag av mørke tegninger. Undersiden er gul mens brystet har innslag av rødbrunt og oliven. Hunnen og ungfuglene har betydelig mindre gult i fjærdrakten. Overgumpen (overgangen mellom stjert og rygg) til begge kjønn er rødbrunt farget. Gulspurven veier 20–36,5 gram. Sangen består av en rask serie bestående av «zi-zi-zi-zi-zi-zi-ziiiiiii», og beskrives av mange som at gulspurven teller til sju (men kan variere fra fem til tolv).

Gulspurven er hovedsakelig frøspiser, og besøker ofte julenek. Den spiser også en del insekter, spesielt i hekketiden. Ungene fôres med insekter og edderkoppdyr.

Reiret, som oftest plasseres godt skjult på eller nær bakken, bygges av hunnen i mai–juni. Det består av tørt gress, plantestengler og løv, og fôres med fine strå og dyrehår. De tre til fem eggene kan variere i farge (hvite, blåaktige, grå eller lilla), men hver hunn legger alltid egg av samme farge. Eggene har brune og svarte snirkler og flekker, og ruges av hunnen i 12–14 dager. Ungene forlater reiret etter 11–13 dager. I Norge er det trolig mest vanlig med kun ett ungekull, men lenger sør i Europa er det vanlig med to ungekull per sesong.

I andre land i Europa er det kjent at gulspurven av og til kan få besøk av gjøken som legger sitt egg i gulspurvreiret. Gulspurven er imidlertid svært dyktig til å kjenne igjen gjøkegget og det blir da gjerne kastet ut av reiret.

Arten finnes over store deler av Europa og østover i Asia, og inndeles gjerne i tre underarter.

Gulspurven er relativt vanlig i jordbruks- og kulturlandskap over store deler av Norge, men mer fåtallig i de nordlige delene av landet. Arten hekker gjerne i tilknytning til skogkanter.

Den norske hekkebestanden antas å bestå av 100 000–200 000 par. Gulspurven er klassifisert som nær truet (NT) i den norske rødlista. Grunnen til dette er en nedgang i bestanden på 17,4 prosent i løpet av de siste ti årene. Nedgangen skyldes trolig påvirkninger fra jordbruket. Arten er ikke klassifisert som truet (livskraftig, LC) på den internasjonale rødlista, selv om bestanden globalt vurderes som avtagende.

Gulspurven er hovedsakelig stand- og streiffugl, men noen trekker ut av landet vinterstid.

«Likt kurerer likt», het det. I gamle dager behandlet man av og til gulsott ved å spise gulspurv.

• buskspurver (buskspurvfamilien)
• julenek

• BirdID: Faktaside om gulspurv