Syngende gulspurvhann av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

gulspurv

Hann av gulspurv. Foto fra: Lille Vildmose, Danmark

Gulspurv er en fugleart i buskspurvfamilien. Gulspurven er relativt vanlig forekommende i Sør-Norge, men mer fåtallig i de nordligste delene av landet.

Faktaboks

også kjent som:

Emberiza citrinella

Engelsk: Yellowhammer

Beskrivelse

Gulspurven er med sine 16–16,5 centimeter litt større enn gråspurv. Hannen har gult hode med innslag av mørke tegninger. Undersiden er gul mens brystet har innslag av rødbrunt og oliven. Hunnen og ungfuglene har betydelig mindre gult i fjærdrakten. Overgumpen (overgangen mellom stjert og rygg) til begge kjønn er rødbrunt farget. Gulspurven veier 20–36,5 gram. Sangen består av en rask serie bestående av «zi-zi-zi-zi-zi-zi-ziiiiiii», og beskrives av mange som at gulspurven teller til 7 (men kan variere fra fem til 12).

Næring

Gulspurven er hovedsakelig frøspiser, og besøker ofte julenek. Den spiser også en del insekter, spesielt i hekketiden. Ungene fôres med insekter og edderkoppdyr.

Formering

Gjøkegg og fem gulspurvegg. I museumssamlingen til Natural History Museum, Tring, England. Samlet inn i England

1 gjøkegg og 5 gulspurvegg

Gulspurv, egg, Le Monêtier-les-Bains, Hautes-Alpes, Frankrike. Fra eggsamlingen til Jacques Perrin de Brichambaut, Museum de Toulouse

Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Reiret, som oftest plasseres godt skjult på eller nær bakken, bygges av hunnen i mai-juni. Det består av tørt gress, plantestengler og løv, og fôres med fine strå og dyrehår. De tre til fem eggene kan variere i farge (hvite, blåaktige, grå eller lilla), men hver hunn legger alltid egg av samme farge. Eggene har brune og svarte snirkler og flekker, og ruges av hunnen i 12–14 dager. Ungene forlater reiret etter 11–13 dager. I Norge er det trolig vanligst med kun ett ungekull, men lenger sør i Europa er det vanlig med to ungekull per sesong.

I andre land i Europa er det kjent at gulspurven av og til kan få besøk av gjøken som legger sitt egg i gulspurvreiret. Gulspurven er imidlertid svært dyktig til å kjenne igjen gjøkegget og det blir da gjerne kastet ut av reiret.

Utbredelse og bestand

Arten finnes over store deler av Europa og østover i Asia, og inndeles gjerne i tre underarter.

Gulspurven er relativt vanlig i jordbruks- og kulturlandskap over store deler av Norge, men mer fåtallig i de nordlige deler av landet. Arten hekker gjerne i tilknytning til skogkanter.

Den norske hekkebestanden antas å bestå av 100 000–200 000 par. Gulspurven er klassifisert som nær truet (NT) i den norske rødlista. Grunnen til dette er en nedgang i bestanden på 17,4 prosent i løpet av de siste ti årene. Nedgangen skyldes trolig påvirkninger fra jordbruket. Arten er ikke klassifisert som truet (livskraftig, LC) på den internasjonale rødlista, selv om bestanden globalt vurderes som avtagende.

Trekk

Gulspurven er hovedsakelig stand- og streiffugl, men noen trekker ut av landet vinterstid.

Folketro

«Likt kurerer likt», het det. I gamle dager behandlet man av og til gulsott ved å spise gulspurv.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg