Låvesvaler ved reiret. Normandie, Frankrike. av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

låvesvale

Låvesvale, Hirundo rustica.

Låvesvale

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Låvesvale er en fugleart i svalefamilien. Den er vanlig forekommende i hele Norge, bortsett fra Finnmark hvor den er mer fåtallig.

Faktaboks

også kjent som:
Hirundo rustica. Engelsk: Barn swallow.

Beskrivelse

Låvesvalen er circa 18 centimeter, og har svartblå overside og hvit underside med svartblått brystbånd som avgrenser den rustrøde flekken i strupen og pannen. Hos låvesvaler i andre verdensdeler er ofte hele undersiden rødoransje. De ytre halefjærene er sterkt forlenget, spesielt hos hannen. Kjønnene er ellers svært like. Låvesvalen veier 16–24 gram. Sangen er en rask kvitring.

Næring

Låvevalen er en utpreget insekteter som fanger føden mens den flyr lavt over bakken. Det er imponerende å bevitne de raske utfallene mot insekter mens den fyker av sted gjennom terrenget. Kommer en nær nok hører man at den snapper etter insektene.

Formering

Låvesvale mater unger i reir, Wisentgehege Springe game park, nær Springe, Hannover, Tyskland
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Låvesvaleegg, samlet inn i Saint-Moré, Yonne, Frankrike. Fra eggsamlingen til Jacques Perrin de Brichambaut, Muséum de Toulouse, Frankrike
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Låvesvalen er et av de kjæreste vårtegnene for mange. Den ankommer hekkeplassene i Norge i løpet av april og mai. Eggleggingen skjer gjerne i mai-juni, og mange steder legges kull nummer to i juli. Noen ganger kan tre kull forekomme i løpet av en hekkesesong. Reiret lages av leire blandet med strå og hår, og fôres med tørt gress og hvite fjær. Det bygges som regel innendørs i låver og uthus, men opprinnelig bygde låvesvalene reir i grotter eller bergvegger. De to til syv eggene (vanligvis fire til fem) er hvite med brunlige og grå prikker, og ruges av hunnen i 13-16 dager. Ungene forlater reiret når de er 18-27 dager gamle (vanligvis 21 dager).

Låvesvaleparene kan hekke enkeltvis, men gjerne også i større eller mindre grupper på to til 30 par. «Kolonier» på opptil 250 par er blitt registrert, og hvor avstanden mellom reirene kan være ned til noen få centimeter. Vanligvis er det minst 3-5 meter mellom reirene.

Utbredelse

Arten hekker i Nord-Afrika, gjennom hele Europa og det meste av Asia og Nord-Amerika. Åtte underarter er beskrevet.

Låvesvalen foretrekker åpne kulturlandskap, gjerne nær vann, og er vanlig forekommende i store deler av Norge. Den er mer sparsomt forekommende i Finnmark og i høyereliggende strøk.

Den norske hekkebestanden antas å bestå av 30 000–50 000 par. Låvesvalen er ikke klassifisert som truet (livskraftig, LC) i den norske rødlista. Arten er heller ikke klassifisert som truet på den internasjonale rødlista, selv om bestanden globalt vurderes som avtagende.

Trekk

Låvesvalen er en utpreget trekkfugl og våre hekkefugler overvintrer i Afrika sør for Sahara, enkelte overvintrer i Sør-Afrika.

Folketro og eventyr

I et eventyr var låvesvalen en jente som stjal et silkenøste og en saks fra jomfru Maria, og løy da hun ble spurt. Til straff ble hun en svale og bærer nøstet i brystet og saksen i velet.

Ifølge folketroen skulle svalen overvintre på bunnen av et tjern. Den ble regnet for en lykkefugl, og der den bygde reir, ville det bli velstand. Ennå tar folk varsel av svalenes flukt. Flyr de høyt, blir det godvær, flyr de lavt blir det styggvær.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg