Rødvingetrost. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

rødvingetrost

Fuglene har en felles åpning for tarmavføringen og urinen som kalles kloakken. Her har rødvingetrosten tatt en kapslet skittpose idet den kommer ut av ungen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Turdus iliacus, rødvingetrost. Foto fra: Mou, Danmark

Rødvingetrost

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Rødvingetrosten er en fugleart i trostefamilien og den minste av trostene i Norge. Den er i hovedsak en trekkfugl, og i sommerhalvåret finnes den i skogsterreng over hele landet.

Faktaboks

Også kjent som
Turdus iliacus engelsk: redwing

Beskrivelse

Rødvingetrosten er 21 centimeter og veier 60–80 gram. Den ligner måltrosten, men har en markert lys stripe over øynene og en godt synlig rustrød flekk under vingene.

Sangen er en dalende, melodisk strofe etterfulgt av en svak kvitring. Et eiendommelig trekk ved rødvingetrostens sang er at den fremføres som til dels markerte «dialekter» i forskjellige landsdeler.

Næring

Fuglen spiser hovedsakelig snegler, mark og insekter, og om høsten spiser den også mye bær, særlig blåbær og krekling.

Formering

Rødvingetrosten plasserer reiret sitt tett inntil stammen i et tre eller i en busk, men kan også ha reir på bakken. Ofte ligger reiret svært lavt og åpent. Det består av strå og rottrevler sammenkittet med jord, og er fôret med strå. De fire til seks grågrønne eggene med små rødbrune flekker ruges av begge kjønn i 13–15 dager, og ungene forlater reiret etter 12–14 dager.

Rødvingetrosten varsler intenst hvis noen nærmer seg reiret.

Utbredelse og forekomst

Rødvingetrosten hekker over det meste av Europa og middelhavsområdet til langt inn i Sibir. I Norge finnes den i skog over hele landet, fra bystrøk til fjellskog. Den kan også hekke i ren buskmark, for eksempel i vierkratt på fjellet eller i einerkratt langs kysten.

I følge Norsk Ornitologisk Forening teller bestanden et sted mellom 1 million par og 1,5 millioner par.

Trekk

Rødvingetrosten er overveiende en trekkfugl som overvintrer i Sørvest-Europa. Den kommer tilbake i mars-april og drar igjen i september-november. Den trekker på natten, men man kan høre flokkene ved hjelp av en tynn lyd – "siiip".

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg