erlefamilien

Erlefamilien består av 69 ulike arter fordelt på fem ulike slekter. Piplerkene, Anthus, utgjør den største slekten, etterfulgt av slekten Motacilla, med blant annet linerle. Det er antatt at finkefamilien er de nærmest beslektede av erlefamilien.

Fuglene i erlefamilien er mellomstore, ofte 14–17 centimeter lange. Vekten varierer fra art til art, alt fra 11,2 gram hos de minste østgulerlene opp til 64 gram for de største svovelpiplerkene. Det er ofte kun en liten vektforskjell mellom kjønnene. Selv om arten varierer mye i utseende, har de fleste et langt og tynt nebb, en oppreist kroppsholdning samt lange og tynne bein med lang bakklo. I tillegg har de en lang stjert som ofte vippes opp og ned. Navnet Motacilla kommer fra latin og betyr «bevegende stjert».

Erlefamilien finnes i alle verdensdeler utenom Antarktis. Artene er også fraværende fra deler av Sahara, deler av Nord-Amerika og deler av Mellom,- og Sør-Amerika. Medlemmene i familien holder ofte til i åpne landskap, gjerne gressenger, tundra, savanne eller i skoglandskap. Dermed finner man fuglene fra fjæresteinene og helt opp i fjellet. Vi finner de spredt i hele Europa, men er ikke til stede om vinteren i deler i Nord-Europa of Øst-Europa.

Erlene finner mat hovedsakelig på bakken. Maten består av fortrinnsvis insekter, edderkopper og marker. I perioder med liten tilgang på mat kan de også spise frø og bær. Derfor blir erlefugler ofte sett løpende rundt på bakken mens de spiser.

Artene i erlefamilien er oftest sosialt seriemonogame, altså at de lever i monogame par gjennom en hekking, men kan bytte partner til neste sesong eller neste kull. Det er likevel registrert hos flere arter at noen unger har annen far enn den sosiale faren. Til de fleste artene bidrar begge kjønn i oppfostring av ungene. De legger vanligvis to til seks egg, som ruges av begge foreldrene i 11–14 dager. Ungene fores av begge kjønn, og er i reiret til et par uker etter klekking. De fleste artene bygger reitet på bakken, og det består hovedsakelig av gress, røtter og lignende.

Det hekker sju arter i erlefamilien i Norge, fordelt på de to slektene Motacilla (tre hekkende arter) og Anthus (fire hekkende arter). Oversikten over bestandene er gitt i antall par. Ingen av artene er plassert på den norske rødlista, altså er alle vurdert til å være livskraftige.

En del av artene i erlefamilien er trekkfugler. Noen er arter er derimot hovedsakelig standfugler. Noen arter varierer på om de er trekkfugler avhengig av hvor de er lokalisert.

Omtrent en fjerdedel av alle artene i familien er på den internasjonale rødlista for fugl.

• spurvefugler
• fugler i Norge