galei

Galei

En galei utenfor havn med sperrekjetting. Tresnitt fra 1486.

Galei
Av .
Lisens: fri

Artikkelstart

Galei var et ro- og seilfartøy i bruk fra antikken frem til midten av 1700-tallet, opprinnelig brukt rundt Middelhavet. Karakteristisk for galeien er det lange, lave skroget, som gjorde det mulig å bruke årer.

Faktaboks

Uttale
galˈei
Etymologi
av latin galea, ‘skip’

Konstruksjon og bruk

Galeiens byggemåte var typisk rigget med råseil, hadde et lavt fribord til årebruk, forholdsvis lave master, og lite dypgang.

Galeier er blant de eldste skipskonstruksjonene som finnes. Det historiske materialet gir ingen konkret informasjon rundt byggemåte, og det finnes svært få galeivrak som kan peke på byggemetode. De første kildene til denne byggemetoden stammer fra Asia og østlig del av Middelhavet. Etter antikken sprer den typiske byggemetoden for galeier seg videre mot vest, og nordover langs kysten av Europa. Både antikkens romere, egyptere og grekernes triremer var typiske galeier. De nord-atlantiske langskipene bærer mange av de samme trekkene som galeier.

Galeien var i all hovedsak bygget som en stor robåt. I tillegg til dette var den rigget med seilføring. Dette var riktig nok kun til hjelp, og det var rokraften som gjorde fartøyet navigerbart på tross av værforhold. De tidligste galeiene var bygget uten rigg og seil. De var bygget uten kjøl, som reduserte stivheten slik at de sagget i vannet. Det lave fribordet var laget for å ro, men dette gikk på bekostning av sjøegenskapene. I baugen var det, ut fra hvilken kultur, ulike ornamenter og utspring som både gav et estetisk uttrykk, men også et religiøst eller strategisk signal. Det mest kjente av disse er tiremenes akrostolioner. Hvis en regner de norrøne langskipene som galeier, var også drakehodene her typisk ornamentering.

Bruken av galeier var svært utbredt over store deler av Europa, og verden for øvrig, fram til den nye seilskipsteknologien utviklet seg fra rundt 1400-tallet. Før karaveller, galeoner og liknende ble utviklet, var det galeier som fungerte som krigsskip, fraktskip og ekspedisjonsskip. Ettersom sneiseil og annen teknologi for å seile mot vinden (krysse) var fraværende, var rokraft viktig for å kunne gå den rette kursen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg