konkubine

Artikkelstart

Konkubine er en alderdommelig betegnelse på kvinne som lever i seksuelt samliv med en mann hun ikke er gift med, ofte ved siden av hans kone; en elskerinne.

Faktaboks

Uttale
konkubˈine
Etymologi
av kon- og latin ‘ligge’

Konkubinat var i den norske straffeloven av 1902 generell betegnelse på ugift samliv eller samboerskap, som fra 1902 til 1972 var ulovlig.

I Romerriket var konkubinat et legalt forhold, og barn av konkubinen fulgte mødrenes rang. Ekteskap (matrimonium) kunne opprinnelig bare inngås mellom patrisiere; forbindelse mellom plebeiere eller mellom patrisiere og plebeiere var konkubinat.

Konkubiner har vært utbredt i store deler av verden. Som regel var det framstående personer som holdt seg med konkubiner, i tillegg til én eller flere koner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg