skjærsilden

I katolisismen er skjærsilden det stedet menneskene kommer til når de dør. Skjærsilden er et «mellomsted» mellom himmel og helvete hvor de døde må gjøre opp for sine synder mens de venter på dommedag.

Forestillingen om skjærsilden var særlig viktig i middelalderens kristendom, og ideen har påvirket kunst og diktning, for eksempel Dante Alighieris verk Den guddommelige komedie, og norsk folkedikting som Draumkvedet.

Det er bare den katolske kirken som har en forestilling om skjærsilden. Andre kristne kirker og trossamfunn har ikke en presis lære om hvor eller hvordan sjelen oppholder seg mellom den enkeltes død og dommedag.

Menneskets skjebne etter døden avgjøres ifølge katolsk teologi av fire forhold: at man er døpt, hvordan man har levd, om man har gjort opp for sine synder, og om man har deltatt i nødvendige ritualer. Disse ritualene er søndagsmesse, bot, dåp, ferming, ekteskap eller klosterløfte, og sykesalving som tidligere ble kalt 'siste olje'. Sykesalvingen anses som spesielt viktig fordi det er siste anledningen til å bekjenne sine synder i skriftemål og få tilgivelse. Presten har ikke myndighet til å tilgi alle synder, og de såkalte dødssyndene forblir en uoppgjort sak mellom den troende og Gud.

Bakgrunnen for læren om skjærsilden er forestillingen om at mennesket er syndig, at menneskesjelen er evig, og læren om dommedag. Menneskekroppen er forgjengelig, men skal, ifølge kristen lære, gjenoppstå på dommedag. Dette kommer blant annet frem i den apostoliske trosbekjennelsen der det står at Jesus Kristus «...sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, og skal komme igjen for å dømme levende og døde».

Læren om skjærsilden ble definert på kirkemøtet i Lyon i 1274, men ideene om skjærsilden oppstod tidligere. De er sannsynligvis knyttet til forfedrekult og eldgamle forestillinger om at de døde kan ha nytte av gjenlevende slektningers bønner.

Dante Alighieri (1265-1321) utmaler lidelsene i detalj i sitt mesterverk, Den guddommelige komedie (Divina Comedia). Dante var ikke teolog, og Den guddommelige komedie regnes ikke som et religiøst verk, men som en moralsk fortelling, og det første litterære verket skrevet på italiensk.

I verket beskriver Dante menneskesjelens ferd gjennom alle mulige stadier av pine mot det endelige målet, som er å nå frem til stedet (grensen) hvor man kan se Guds herlighet. Den guddommelige komedie regnes som den viktigste fortellingen om skjærsilden, og den inspirerte både billedkunst og religiøse ritualer. Dante regnes ikke som opphavsmann til disse forestillingene, de ligger lenger tilbake i tid. Dantes fortelling ble imidlertid så populær at kirkens ledelse kort tid etter systematiserte disse forestillingene til en teologisk sammenhengende forklaring.

Draumkvedet er et norsk episk dikt fra senmiddelalderen med flere likhetstrekk med Den guddommelige komedie. Diktet ble nedskrevet i Telemark på 1840-tallet av Jørgen Moe, men tilhører en muntlig tradisjon og har tydelige katolske referanser. Rammefortellingen beskriver hvordan Olav Åsteson faller i ekstase på julaften, og våkner trettende dag jul, de hellige tre kongers dag.

• kristendom
• himmel – i kristendommen
• helvete – i kristendommen
• den katolske kirke
• dommedag