Klosterløfte, tre løfter om lydighet mot de overordnede og om et liv i fattigdom og kyskhet som avlegges for å tre inn i en katolsk orden eller et kloster. De grunnes i de såkalte evangeliske råd (jfr. Mark 10,21;29; Matt 19,12; Joh 13,14; Matt 18,3). Løftene er til å begynne med tidsbegrenset («midlertidige løfter»), fra tre til seks år, og avlegges etter et gjennomført novisiat. Deretter gjentas de for hele livet («evig løfter»). Det er en forutsetning at klosterløftene avlegges offentlig og uten at det foreligger press, trusler eller frykt. For å avlegge evige løfter må kandidaten ha fylt 22 år. Også den som har avlagt evige løfter, kan senere fritas fra dem og dermed forlate ordenen eller klosteret dersom det foreligger tungtveiende grunner.

Reformasjonen polemiserte mot klosterløftet ut fra det prinsipp at et menneske ikke kan gjøre mer enn sin moralske plikt. De nye tanker om kirken gjorde det også ideologisk sett umulig med en klosterbevegelse. Det kan se ut som om krisene på 1900-tallet kan ha gitt klosterløftet ny aktualitet, men i en noe annen form.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.