sykesalving

Sykesalving, i den katolske og ortodokse kirke et sakrament som formidler helbredelse på legeme og sjel.

Faktaboks

Etymologi
latin unctio infirmorum

Det står om skikken med sykesalving to steder i Det nye testamentet i Bibelen: I Markusevangeliet kapittel 6, vers 13 og i Jakobs brev kapittel 5, vers 14-15.

I den katolske kirke

I den katolske kirke utføres sakramentet enten ved sykeleiet eller under en messefeiring. Sykesalvingen foretas etter en generell syndsbekjennelse eller sakramentalt skriftemål, skriftlesning, bønn om helbredelse, håndspåleggelse, salving på pannen og under oljevigselmessen i den stille uke. Sakramentet kan gjentas.

I den katolske kirke ble sykesalving lenge kalt «den siste olje» fordi det vanligvis først ble utført når den syke lå for døden.

I den ortodokse kirke

Ortodoks sykesalving kan foretas hver gang noen opplever dette som et behov. Onsdag før påske foretas dessuten kollektiv sykesalving i kirken. Dette sakramentet er ment å bidra både til kroppslig helbredelse og til syndsforlatelse. Disse oppfattes som gjensidig avhengige av hverandre fordi man etter den ortodokse kirkes syn ikke kan avgrense tydelig mellom kroppslige og åndelige sykdommer

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg