Er meget vanlige, bl.a. i Norges ordoviciske og siluriske lag. De hadde sin storhetstid i paleozoikum og var meget tallrike også gjennom det meste av mesozoikum, hvor enkelte, som Pentacrinus, hadde en flere meter lang stilk. Deretter gikk det raskt tilbake med sjøliljene både i utbredelse og artsrikdom. Se sjøliljer.