Cooksonia er en utdødd planteslekt, tilhørende gruppen karsporeplanter. Den er jordens eldste kjente landplanteslekt, og den opptrer hyppig i lag fra silur-perioden i Europa og Nord-Amerika. De eldste funnene er fra tidlig silur (Wenlock; 428 millioner år siden).

Faktaboks

Etymologi

Oppkalt etter paleobotanikeren Isabel Cookson

Cooksonia-plantene var bare 5–6 centimeter høye. De hadde smale stengler som delte seg flere ganger dikotomisk (i to like grener), og endte i sporangier (sporesekker) på enden. Plantene levde i fuktige myrområder. De hadde antagelig en jordstengel som vokste langsbakken som en slags rot. Indre strukturer viser at de var ekte karplanter.

De første fossilene er funnet i tidlig silur i Irland, men de blir mer utbredt på slutten av silur; fossilene er funnet over store områder i de nordlige kontinentene (Wales, Skottland, Irland, Tsjekkia, Kazakhstan, Sibir, østre USA og Canada). De er svært forskjellige fra de plantene som oppstår omtrent samtidig på det sørlig kontinentet Gondwana.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg