Diakritiske teikn

På norsk blir diakritiske teikn fyrst og fremst brukt i lånord frå fransk og for å skilje mellom ord som blir skrivne på same måte, men har ulik tyding. I eksempla er det vald ut éi tyding av kvart ord, som eksempel på korleis vi kan bruke diakritiske teikn i norsk. Det er meir vanleg å bruke diakritiske teikn i nynorsk enn bokmål, og eksempelet er difor på nynorsk.

Diakritiske teikn
Av .

Diakritiske tegn er lesetegn som settes over, under eller ved siden av skrifttegn (oftest vokaler) for å betegne tone, trykkfordeling, lengde eller uttalenyanse («klang», på fagspråket vokalkvalitet).

Faktaboks

Etymologi
av latin accentus, ‘sang til et ord’

Noen vanlige aksenttegn og diakritiske tegn

Tegn Navn Språk Eksempel Funksjon
´ akutt (fr. aigu) norsk kafé, fór viser trykk i lånord eller trang uttale av vokal
fransk été betegner trang [e]
islandsk bátur, ég, þú betegnet opprinnelig lang vokal, nå uttalenyanse
italiensk perché viser trykk på siste stavelse og at [e] har trang uttale
katalansk també, acció, dígraf viser trykk og at [e], [o] har trang uttale
norrønt Vǫluspá, Þórr betegner lang vokal
polsk Kraków, góra betegner uttalen [u]
spansk Málaga viser trykk når det avviker fra vanlige regler
portugisisk Belém viser trykk når det avviker fra vanlige regler
tsjekkisk Zlín betegner lang vokal
slovakisk pán betegner lang vokal
ungarsk Pécs betegner lang vokal
` gravis, grav (fr. grave) norsk portière, lèt, òg viser trykk eller åpen uttale av vokal
fransk père betegner åpen e [ɛ]
italiensk così, farò, caffè viser trykk på siste stavelse og åpen e [ɛ], o [ɔ]
katalansk gràfic, interès, això viser trykk og at [ɛ], [ɔ] har åpen uttale
^ cirkumfleks norsk fôr betegner trang uttale av vokal
esperanto ĉ, ĝ, ĥ, ĵ, ŝ ĉ [t͡ʃ], ĝ [d͡ʒ], ĥ [x], ĵ [ʒ], ŝ [ʃ]
fransk pâte, être betegner bakre a [ɑ], åpen e [ɛ] eller trang [o]
rumensk î, â betegner en lyd mellom [y] og [ə]
walisisk Siân, dŵr betegner lang vokal
~ tilde portugisisk São betegner nasal uttale
estisk Põlva õ betegner [ɤ], en å-lyd med urundete lepper
¨ trema norsk Zaïre viser at a og i ikke skal uttales som diftong
fransk maïs, ambigüe viser at vokalen under ¨ skal uttales (vokalen er ikke del av en digraf)
katalansk Güell, veïna; països viser at vokalen under ¨ skal uttales separat (vokalen er ikke del av en diftong eller en digraf)
spansk bilingüe, pingüino viser at ü skal uttales separat (güe, gui som [ɡwe], [ɡwi] og ikke som [ɡe], [ɡi])
¨ tøddel norsk, svensk ü betegner som regel en norsk y-lyd
albansk ë betegner [ə]
finsk, svensk ä betegner [æ]
tysk ä betegner [ɛ]
estisk, finsk, svensk, tyrkisk, tysk, ungarsk ö betegner [ø]
estisk, tysk, tyrkisk, ungarsk ü betegner som regel en norsk u-lyd, en sjelden gang y
˝ dobbel akutt ungarsk ő, ű lang ö [øː], ü [yː]
færøysk Fuglafjőrður ő er en grafisk variant av ø
˛ kvist norrønt ǫ betegner åpen uttale som å [ɔ]
polsk ą betegner nasal uttale [ɔ]
polsk ę betegner nasal uttale [ɛ]
¯ makron latin, latvisk, litauisk og andre språk ā, ē, ī, ō, ū ... betegner lang vokal
˘ breve latin, latvisk, litauisk og andre språk ă, ĕ, ĭ, ŏ, ŭ ... betegner kort vokal
esperanto ŭ ikke-syllabisk u ([u̯], [w])

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (10)

skrev John Engebretsen

Stusser over at svensk er oppført som et språk som bruker trema over U for Y-lyden.

svarte Erik Bolstad

Takk! Tabellen er justert.

svarte Erik Bolstad

Jo. Se endringene her https://snl.no/.versionviewdiff/1118895?last_published=1118895&selected_version=7

skrev John Engebretsen

Poenget mitt er at svensk, tyrkisk, tysk og ungarsk står oppført som språk som bruker ü. Jeg mente at svensk ikke hører med i den gjengen.

svarte Erik Bolstad

Både norsk og svensk har jo ü i enkelte ord (f.eks. lånord som müsli), selv om det ikke regnes som en bokstav. Vær oppmerksom på at tabellen ikke viser en komplett oversikt over diakritiske tegn per språk, men at språket som er angitt viser til eksempelet. Jeg justerte tabellen litt til nå

svarte Jørgen G. Bosoni

<ü> vert òg bruka i stadnamn, om enn som undantak. I Midtbyen i Trondheim finst det eit område som heiter Leüt(h)enhaven
(https://no.wikipedia.org/wiki/Le%C3%BCthenhaven).
Når det gjeld frukostblandinga, so hev Nynorskordboka og Bokmålsordboka berre <mysli>. NAOB (Det norske akademis ordbok) hev <mysli> som hovudoppslag men fører opp <müsli> som variant «hentet fra den delen av riksmålet som er utenfor den offisielle bokmålsnormen».

skrev Christian Stranger-Johannessen

Hva med å ta med at fransk bruker trema av samme grunn som på norsk (slik det blir forklart i artikkelen om trema)? Spansk bruker trema for å vise at "u" skal uttales i ord med "gue" eller "gui", som "pingüino", mens den ellers ville ha vært stum.

Spansk bruker også akutt aksent for å markere at to vokaler ikke skal være diftong, for å skille like enstavelsesord og for å markere spørreord og utropsord, men jeg skjønner at dette kanskje blir for detaljert.

svarte Jørgen G. Bosoni

Takk for framlegga!
Ja, det finst ganske mange døme på dei ulike språka, og ein er nøydd til å vurdera kva som er mest relevant i ein «paraplyartikkel» som denne.
Katalansk brukar òg trema. I Barcelona kan ein vitja Parc Güell ([ˈpaɾɡ ˈɡweʎ], som utan trema hadde vore [ˈpaɾɡ ˈɡeʎ]).
Ukrainsk hev bokstaven ї med uttala [jɪ] eller [ji].
Italiensk brukar gravaksent t.d. for å skilja mellom preposisjonen «da» 'frå' og «dà», som er 3. person eintal av verbet «dare» 'å gje'; preposisjonen «di» 'av' og «dì» 'dag', osb.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg