Store norske leksikon
Daniel Mortenson var en norsk reinsame, politiker, redaktør og lærer, som var blant pionerene i det sørsamiske organisasjonsarbeidet. Han var en dyktig talsmann for reinsamenes interesser og utgav et blad, Waren Sardne («Fjellenes røst»), med samme formål.
Daniel Mortenson
Faktaboks
Daniel Mortenson
- Født
- 2. juni 1860, Verdal
- Død
- 3. september 1924, Røros
- Virke
- Reindriftssame, redaktør og organisasjonsmann
- Familie
-
Foreldre: Reindriftssame Morten Larsen og Maria Sofia Danielsdatter.
Gift 1) i Jämtland 3.10.1886 med Brita Elisabeth Andersdatter (17.1.1862–17.9.1899), datter av reineier Anders Pålsson og Maria Nilsdatter; 2) i Engerdal 15.4.1901 med Elen Anna Larsdatter Duorra (4.8.1874–29.10.1922), datter av reinsame Lars Olson Duorra og Maria Kristine Mortensdatter.
Bakgrunn
Mortenson ble født i Verdal, men vokste opp i Kall og Undersåker i Sverige. Han tok lærerutdannelse i Östersund og arbeidet som «lappkateket» (lærer for reindriftssamebarn) i årene 1881–1886. I 1886 gikk han tilbake til reindriften, og i 1896 flyttet han til Færen i Nord-Trøndelag. I 1905 kjøpte han gården Svukuriset i Elgå i Hedmark og drev gårdsbruk ved siden av reindriften.
Sørsamisk organisering
De sørsamiske reineierne hadde alltid praktisert sin næring etter egne regler. Da administrative reinbeitedistrikter og ny reindriftslov i Trøndelag og Nordland ble innført på slutten av 1800-tallet, innså de at de som enkeltpersoner kunne oppnå lite innenfor det organisasjonssamfunnet som nå vokste frem. Det var derfor naturlig at de første sameforeninger i Norge kom i de sørsamiske områdene.
Alliansepartnere
I begynnelsen søkte den gryende samebevegelsen i Norge støtte hos arbeiderbevegelsen. Flere av de samiske pionerene var erklærte sosialister, blant andre Mortenson, som representerte Arbeiderpartiet i Engerdal herredsstyre. Arbeiderpartiet fremstod som den beste alliansepartneren når det gjaldt å kjempe frem samiske rettigheter. Det var trolig Mortenson som tok initiativet til å invitere Martin Tranmæl til Samelandsmøtet i 1917. For å få innflytelse, særlig på reindriftsnæringen, var det allerede på begynnelsen av 1900-tallet sørsamenes strategi å alliere seg med de tallmessig mye sterkere nordsamene.
Sameforeninger
I 1907 ble det stiftet sameforeninger i Sør-Trøndelag og på Helgeland. I 1908 ble Nordre Trondhjems Amts Lappeforening stiftet. Ved denne anledningen understreket Mortenson i sitt innledningsforedrag at det først og fremst var misnøye med et kommisjonsforslag til ny reindriftslov som lå bak etableringen. 26. oktober 1908 deltok Mortenson i en deputasjon som fikk audiens hos kongen, etter at den først hadde hatt foretrede hos statsministeren og landbruksministeren. Mortenson bad kongen om at samene måtte bli hørt før en ny lov ble vedtatt, og at samene måtte bli representert i en eventuell lovforberedende komité.
Landsmøtet i 1917
Det første samiske «landsmøtet», med deltakelse både fra norsk og svensk side, ble avholdt i Trondheim 6.–9. februar 1917. Mortenson holdt her et foredrag om reinbeitesaken som handlet om behovet for en ny og rettferdig reindriftslov. Foredraget utløste en omfattende debatt, som førte til at landsmøtet valgte en egen reindriftslovkomité, der blant andre Mortenson var med. Den la senere frem et eget forslag til ny reindriftslov, som fikk betydning for hvordan den endelige loven ble utformet.
Waren Sardne
I periodene 1910–1913 og 1922–1924 utgav Mortenson bladet Waren Sardne, et organ for samenes og reindriftens spesielle interesser. Etter hans død ble bladet i et par år utgitt av hans sønn Lars Danielsen.
Betydning for reindrift og reindriftsloven
Mortenson hadde arbeidet for en mer «rasjonell» reindrift, med hovedvekt på kjøttproduksjon – i motsetning til en mer tradisjonell drift. Han ønsket en reindrift som var integrert i det norske samfunnet og en reindriftslov i tråd med det. At den første talsmannen for modernisering av reindriften kom fra Røros-området, var naturlig, ettersom overgangen til bofasthet og kjøttproduksjon begynte her allerede rundt 1900. Da Norges Reindriftssamers Landsforening (NRL) ble etablert etter andre verdenskrig, kom tyngdepunktet til å ligge i Røros-området. Med NRL hadde de sørsamiske reineierne fått det nødvendige redskapet for å komme i dialog med myndighetene om utformingen av mål og virkemidler i reindriftspolitikken. Mortensons linje ble videreført av hans sønner Lars (formann 1947–1949) og Paul Danielsen (formann 1949–1957).
Utover i 1970-årene ble samiske spørsmål i større grad satt på den nasjonale dagsorden. Reindriften ble stadig mer akseptert på linje med andre næringer, og i 1976 kom en egen Hovedavtale for reindriften. Daniel Mortensons håp og fremtidstanker var dermed endelig realisert.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Helge Salvesen: «Makt og avmakt i samisk historie. Politisk organisering blant sørsamane rundt hundreårsskiftet», i Årbok for Trøndelag, Trondheim 1979
- Jens Anton Andersen: «Da namdalssamene møtte kongen og Nordre Trondhjems amts lappeforening ble stiftet», i Årbok for Namdalennr. 21, Namsos 1979
- Regnor Jernsletten: Samebevegelsen i Norge. Idé og strategi 1900–1940, hovedoppgave UiTø, 1986
- Regnor Jernsletten: «Sørsamisk organisering. Kontakt og impulser over landegrensa 1900–1920», i Studia Historica Septentrionellanr. 14:2, Rovaniemi 1987
- Leif Pareli: «Det første samiske landsmøte», i Saemien sijte. Årbok nr. 3, Snåsa 1988
- Regnor Jernsletten: «Trondheimlandsmøtet 1917 og samebevegelsen», i Saemien sijte. Årbok nr. 4, Snåsa 1992
- Bård A. Berg: Næring og kultur – Ealáhus ja kultuvra. Norske Reindriftssamers Landsforbund 50 år (1947–97), Karasjok 1997
- Bård A. Berg: Mot en korporativ reindrift. Samisk reindrift i Norge i det 20. århundre – eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland, doktoravhandling UiTø 1999, i Dieðut nr. 3/2000, Kautokeino 2000
- Bård A. Berg: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.