I 2000 ga de ut sitt første album, Schwin. Platen markerer på mange måter starten på den norskspråklige rapbølgen som kom i perioden rundt årtusenskiftet. Mediefokuset og forventningene var på artister og grupper som Apollo, Pen Jakke og Tungtvann, men det ble imidlertid usignerte Klovner i Kamp som overrasket med å gi ut det første albumet. Schwin kombinerte lystige «party-låter» med mer mørke spor, blant annet Alt som ikke dreper om Alis fetter, jazzmusikeren Håkon Hartberg, som begikk selvmord i 1996. Platen fikk gode anmeldelser og solgte over 8000 eksemplarer, men det var året etter at det virkelig skulle ta av for gruppen fra Tåsen.
I 2001 kom nemlig Bjølsen Hospital, oppfølgeren til Schwin ut. Albumet solgte over 31 000 eksemplarer og ble med det tidenes bestselgende norske hiphop-album. Klovner i Kamp fikk også Spellemannprisen for beste rapalbum i 2002. Prisen kom samtidig som det var rykter om at Spellemannkomiteen hadde tilleggsnominert Bjølsen Hospital på grunn av platens høye salgstall, over hodet på fagjuryen. Etter at Klovner i Kamp hadde vunnet Spellemannprisen, ble dessuten selve statuen som gruppen hadde vunnet, frastjålet på et nachspiel etter prisutdelingen. Den dukket senere opp i Harald Eia og Bård Tufte Johansen sitt humor-program Åpen Post, der gruppen Tungtvann var husband. Tungtvann ga så følgende pressemelding: «Tungtvann mener den Tommy Tee-produserte Oslo-rapperen Opaque fortjente hiphop-prisen fremfor Klovner i Kamp. [Poppa Lars] mener Spellemann har tapt ansikt ved å ikke gi prisen til Opaque.» Mediesirkuset endte med at prisen ble overlevert til plateselskapet EMI etter et par uker.
Saken rundt Spellemannprisen viser hvilken omdiskutert posisjon Klovner i Kamp har hatt i det norske hiphop-miljøet. Gruppen har blitt anklaget for å lage musikk som er for «pop» til å kalles hiphop, og flere har hevdet at gruppen har manglet kunstnerisk verdi. For eksempel nektet Tommy Tee konsekvent å spille gruppens låter på sitt svært innflytelsesrike radioprogram National Rap Show. Det var imidlertid mindre oppstyr og protester da Klovner i Kamp samme år fikk Edvard-prisen i kategorien «Tekst til musikk» for låten Nattens sønner. I begrunnelsen het det:
«Juryen oppfatter dette verket nærmest som en sosial-realistisk roman i kortformat. Sangen har et refreng, som lik koret i en gresk tragedie advarer mot en misforstått og meningsløs frihetstrang. Klovner i Kamp har her skapt en brutal, men aktuell fortelling som griper direkte inn i den urbane modernitetens tøffe hverdagsvirkelighet. Elegant og suggererende utnyttes hiphop-formens synkoperte rytmikk til å skape et kunstnerisk uttrykk mellom gatespråk og poetisk velklang. Nattens sønner utmerker seg med et meget bevisst og sterkt språklig uttrykk. Klovner i Kamp framstår med dette verket som fremragende representanter for en ny og kraftfull tekstformidling til musikk».
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.