Klovner i Kamp er en hiphop-gruppe fra Tåsen i Oslo som ble dannet i 1994. De tok en pause i 2006, men ble gjenforent i 2009. Gruppen består av rapperne Alis (Aslak Rakli Hartberg), Dansken (Esben Selvig) og Dr. S (Sveinung Eide) samt DJ-en DJ Goldfinger (Thomas Gullestad). De hadde sin storhetstid i årene 2000–2001, da de solgte i underkant av 40 000 eksemplarer av de to albumene Schwin og Bjølsen Hospital.
Klovner i Kamp ble dannet i 1994 av Dr. S og Alis. Inspirasjonskilder var den norskspråklige rockebølgen fra 1980-tallet, Gatas Parlament, britcore og den politiske venstresiden. Mye av den opprinnelige politiske plattformen til Klovner i Kamp forsvant etter hvert, og gruppen har i etterkant blitt mest kjent for sine humoristiske og feststemte låter. I 1995 ble Esben Selvig gruppens tredje medlem, og utover 1990-tallet bygde Alis, Dr S. og Dansken seg et navn gjennom å opptre jevnlig og ved å spre demolåter, som Andeby City og Tre musketerer, gjennom kassetter og internett. Alis hadde allerede på dette tidspunktet erfaring som bassist i flere albumutgivende band, blant annet Pimp Image, men ingen plateselskap var interessert i å signere Klovner i Kamp. Gruppen dannet derfor, sammen med bandet Oslo Fluid, plateselskapet City Connections og utga i 1999 singelen «Bare meg». Samtidig trakk Dr. S seg fra KiK for å kunne satse for fullt på studier i medisin, og gruppen rekrutterte istedenfor DJ Goldfinger som nytt medlem.
I 2000 ga de ut sitt første album, Schwin. Platen markerer på mange måter starten på den norskspråklige rapbølgen som kom i perioden rundt årtusenskiftet. Mediefokuset og forventningene var på artister og grupper som Apollo, Pen Jakke og Tungtvann, men det ble imidlertid usignerte Klovner i Kamp som overrasket med å gi ut det første albumet. Schwin kombinerte lystige «party-låter» med mer mørke spor, blant annet Alt som ikke dreper om Alis fetter, jazzmusikeren Håkon Hartberg, som begikk selvmord i 1996. Platen fikk gode anmeldelser og solgte over 8000 eksemplarer, men det var året etter at det virkelig skulle ta av for gruppen fra Tåsen.
I 2001 kom nemlig Bjølsen Hospital, oppfølgeren til Schwin ut. Albumet solgte over 31 000 eksemplarer og ble med det tidenes bestselgende norske hiphop-album. Klovner i Kamp fikk også Spellemannprisen for beste rapalbum i 2002. Prisen kom samtidig som det var rykter om at Spellemannkomiteen hadde tilleggsnominert Bjølsen Hospital på grunn av platens høye salgstall, over hodet på fagjuryen. Etter at Klovner i Kamp hadde vunnet Spellemannprisen, ble dessuten selve statuen som gruppen hadde vunnet, frastjålet på et nachspiel etter prisutdelingen. Den dukket senere opp i Harald Eia og Bård Tufte Johansen sitt humor-program Åpen Post, der gruppen Tungtvann var husband. Tungtvann ga så følgende pressemelding: «Tungtvann mener den Tommy Tee-produserte Oslo-rapperen Opaque fortjente hiphop-prisen fremfor Klovner i Kamp. [Poppa Lars] mener Spellemann har tapt ansikt ved å ikke gi prisen til Opaque.» Mediesirkuset endte med at prisen ble overlevert til plateselskapet EMI etter et par uker.
Saken rundt Spellemannprisen viser hvilken omdiskutert posisjon Klovner i Kamp har hatt i det norske hiphop-miljøet. Gruppen har blitt anklaget for å lage musikk som er for «pop» til å kalles hiphop, og flere har hevdet at gruppen har manglet kunstnerisk verdi. For eksempel nektet Tommy Tee konsekvent å spille gruppens låter på sitt svært innflytelsesrike radioprogram National Rap Show. Det var imidlertid mindre oppstyr og protester da Klovner i Kamp samme år fikk Edvard-prisen i kategorien «Tekst til musikk» for låten Nattens sønner. I begrunnelsen het det:
«Juryen oppfatter dette verket nærmest som en sosial-realistisk roman i kortformat. Sangen har et refreng, som lik koret i en gresk tragedie advarer mot en misforstått og meningsløs frihetstrang. Klovner i Kamp har her skapt en brutal, men aktuell fortelling som griper direkte inn i den urbane modernitetens tøffe hverdagsvirkelighet. Elegant og suggererende utnyttes hiphop-formens synkoperte rytmikk til å skape et kunstnerisk uttrykk mellom gatespråk og poetisk velklang. Nattens sønner utmerker seg med et meget bevisst og sterkt språklig uttrykk. Klovner i Kamp framstår med dette verket som fremragende representanter for en ny og kraftfull tekstformidling til musikk».
I 2003 returnerte Dr. S for å være med på gruppens tredje album, Kunsten å fortelle, og Klovner i Kamp var dermed for første gang en kvartett. Klovnene klarte ikke å matche suksessen fra det foregående albumet, men fikk en hit med singelen Fritt vilt. I 2005 ga de ut sitt siste album Ørnen tek ikkje unga på Tuba Records, der singelen Syng var gjestet av Odd Nordstoga. De utga også samme året hitsingelen Et Juleevangelium.
En påfølgende avslutningsturné ble fullført med en avskjedskonsert på et fullsatt Rockefeller 1. september 2006. I 2009 gjorde Klovnene comeback for en konsert på Roskildefestivalen. Gruppen var hele tiden bestemt på at dette skulle være et engangstilfelle, og ifølge Dansken var alle i gruppen klare på at Klovner i Kamp fortsatt var «et veldig avsluttet kapittel». De kom imidlertid sammen igjen i 2013, og siden har de både hatt flere konserter og utgitt EP-en Kjærlighetstrilogien (2016).
Medlemmene i Klovner i Kamp har etter oppløsningen av gruppen markert seg på en rekke områder. Esben Selvig, Aslak Hartberg og Sveinung Eide dannet rockebandet Yoga Fire sammen med blant annet rapperen Apollo. Her var Dansken vokalist, mens Alis og Dr. S spilte henholdsvis bass og gitar. I 2009 ga de ut albumet Fuck you eller penga tilbake på plateselskapet MTG. Albumet ble møtt med til dels nådeløse kritikker, blant annet av Dagsavisen, som ga gruppen terningkast 1. Gruppen vant imidlertid Spellemannprisen for beste musikkvideo med låten Superkul med kniv.
Thomas Gullestad og Esben Selvig ledet i 2011 programmet Dansken & Fingern som ble sendt på Viasat 4. I 2017 hadde Gullestad hovedrollen i filmen Den 12. mann om motstandsmannen Jan Baalsrud. Dansken har dessuten utgitt boken IKON Tupac, om rapperen Tupac Shakur, på Gyldendal i 2008, og han har oversatt den danske animasjonsfilmen Terkel i knipe til norsk.
Aslak «Alis» Hartberg har vært bassist i en rekke band, blant annet Oslo Fluid og jazz/rock-gruppen Shining, komponert musikken til filmene Tatt av kvinnen og Keepern til Liverpool, vært musikalsk ansvarlig for teaterstykket Chet spiller ikke her av Lars Saabye Christensen og utgitt soloalbum og album med Thorbjørn Harr.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.