Hoppekreps, underklasse Copepoda i underrekken krepsdyr. Hoppekreps er en meget viktig del av faunaen både som plankton og bunndyr, både i havet og ferskvann. De forekommer i enorme mengder, og er mer tallrike enn noen andre flercellete dyr.

Hoppekreps omfatter med ca. 8500 arter på verdensbasis og det er kjent ca. 600 arter fra Norge. De fleste er ganske små, frittlevende krepsdyr i sjøen og i ferskvann. Mange hoppekreps er også snyltere på andre dyr, noen bare leilighetsvis og da mindre omdannet, andre permanent og da ofte så omdannet, slik som fiskenes gjelleormer, at bare larvestadiene viser at de virkelig er hoppekreps.

Hoppekreps er vanligvis 1 - 5 mm lange. Hode og brystpartiet er smeltet sammen til en bred forkropp, mens bakkroppen er smal og uten lemmer. På hodet sitter to par antenner, hvorav det forreste er størst, og et enkelt naupliusøye. Under forkroppen sitter vanligvis fire eller fem par spalteføtter, som brukes som svømmebein.

Hovedmengden av hoppekreps i havet hører til orden Calanoida, eller calanoider. Blant de planktoniske artene hører flere til de viktigste åteformer i havet, som raudåte. Kroppen er her av form og størrelse som et risgryn.  Første antennepar er lengre enn hele kroppen; med et kraftig slag med dem gjør hoppekrepsen et hopp fremover. Raudåte og andre marine hoppekreps er viktig næring for mange fiskearter og også for noen bardehval.

I ferskvann er hoppekreps også meget viktig i næringskjedene og for  stoffomsetning. Det finnes 50 arter av hoppekreps i ferskvann her i landet. De fleste, ca. 35, er arter i slekten Cyclops. De lever som plankton, mens noen arter er knyttet til vegetasjon og bunn i strandkanten. Man kan lett se dem bevege seg på grunt vann. De lever av mikroskopiske dyr og alger, og er næring for fisk.

Parasittiske hoppekreps er en egen gruppe, som hører til orden Harpacticoida. De voksne individene er sterkt omdannet, slik at man ikke kan se at de er krepsdyr. De sitter festet til hud og gjeller på fisk, og hunnen har en stor eggsekk. Arter av slekten Caligus er ektoparasitter på hud og gjeller hos torsk, og torskens gjelleorm (Lernaocera branchialis) sitter også på gjellene. Lakselus (Lepeophteirus salmonis) er en ekstern parasitt på laks i sjøen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.