Raudåte, art av hoppekreps i ordenen calanoider (Calanoida), med det vitenskapelige navn Calanus finmarchicus. Som dyreplankton utgjør den et av de viktigste leddene i havets næringskjeder, og er mat for mange arter av fisk. Selv beiter den på de store forekomstene av planteplankton.

Raudåte blir 3 mm lang som ferdig utviklet, kjønnsmodent stadium. Den er rødlig på grunn av karotenoider i kroppen. Foran på hodet sitter et svart, lite panneøye, som hos naupliuslarver.

Innen slekten Calanus finnes flere arter som er viktige som dyreplankton. En annen vanlig art i norske farvann er Calanus hyperboreus (kalles ofte feitåte), som kan bli 6 - 8 mm lang, og som er særlig tallrik i kaldere havområder. Den dominerer i de arktiske næringskjedene. Calanus glacialis (kalles ofte ishavsåte), som ikke er fullt så vanlig har også sin hovedutbredelse i kaldere havområder. Videre forekommer Calanus helgolandicus som har en mer sørlig utbredelse enn Calanus finmarchicus. C. helgolandicus og C. finmarchicus er omtrent like store og vanskelig å skille fra hverandre uten bruk av mikroskop.

Raudåte lever i Norskehavet og i alle våre fjorder. De føres med havstrømmene langt inn i Barentshavet. Under våroppblomstringen kan raudåte opptre i slike mengder at sjøen ser rødfarget ut over store strekninger. Den har en ettårig livssyklus, som følger oppblomstring av planteplankton. De voksne dyrene gyter om våren i de øvre vannmasser i havet. Fra egg til voksen gjennomgår raudåte tolv stadier. De fleste stadier utvikles om sommeren, men om høsten søker de nesten voksne individene nedover på dypt vann. Der overvintrer de i et hvilestadium, en såkalt diapause. Om våren trekker de voksne raudåtene opp til høyere vannmasser. Deres livssyklus er gjennomført når de igjen gyter. Nyere forskning tyder på at raudåte utvider sitt utbredelsesområde nordover. Det henger samen med at temperaturen langs kysten har økt med 1 - 2 grader. 

C. finmarchicus kan legge egg ved temperaturer helt ned til 3 oC. Larvene er til å begynne med ganske små. Ved at de forekommer i så mange stadier av ulik størrelse, er de et viktig næringsgrunnlag for forskjellige fiskeyngel og små fisk, som sei, torsk og mange andre arter. Fiskens larver spiser større og større eksemplarer av raudåte etter hvert som de vokser. Voksen raudåte er byttedyr for pelagiske fisk som sild og makrell, og sentrale for disse viktige fiskerier. Krill og amfipoder tar også raudåte. Raudåtens egen næring er planteplankton, som forekommer i enorme mengder.

Raudåte ble først beskrevet av biskop Johan E. Gunnerus. Senere har norske marinbiologer drevet forskning på raudåte gjennom en årrekke. Det hevdes at raudåte er en av de mest tallrike av alle dyrearter. Deres forekomst i havet utgjør store biomasser, og forskerne prøver å beregne størrelsen av den. Det blir gjort forsøk på å høste raudåte direkte til bruk for menneskeføde. De skal blant annet være rik på omega-3.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.