Labrador, halvøy i Canada, administrativt delt mellom Newfoundland og Québec; 1 620 000 km2.

Labrador hører til Det laurentiske grunnfjellsområde og når i Cirque Mountain i nordøst opp i 1676 moh. Bare ved James- og Hudson Bay i vest og Ungava Bay i nord finnes større lavlandsområder. Nedisingen i kvartær har etterlatt et meget kupert landskap med en sterkt innskåret fjordkyst i øst og tallrike sjøer, som antas å dekke 1/5 av arealet.

Labradorstrømmen gjør klimaet rått og kaldt. Goose Bay innerst i Hamilton Inlet, på ca. 53° n.br., har en middeltemperatur i januar på –16 °C og i juli på 16 °C; i Hopedale på østkysten (55° 30ʹ n.br.) er tilsvarende verdier –15 °C og 11 °C. Opp til ca. 52° n.br. vokser barskog, lenger nord er det tundra med spredte skogholt.

Jordbruket er ubetydelig, men ved østkysten drives et rikt fiske, først og fremst på torsk, men også på laks og sild. Tømmerhogst og pelsdyrjakt er viktige næringsgrener. Halvøya har store forekomster av høyverdig jernmalm, og byer som Labrador City og Schefferville er vokst frem i forbindelse med malmbrytningen. Labrador har også store vannkraftressurser. Churchill River (tidl. Hamilton River) er Nord-Amerikas rikeste vannkraftkilde, og kraftverket Churchill Falls er Canadas største.

Labrador skal ha blitt oppdaget av Leiv Eiriksson ca. år 1000. Halvøya ble gjenoppdaget av John Cabot 1497; omseilt av Hudson 1610–11. Baskiske og normanniske fiskere opprettet senere sommerstasjoner i fjordene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.