Kalv av sørkaper (Eubalaena australis) med moren i bakgrunnnen, ved kysten av Argentina av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

retthvaler

Blåsten (den synlige skyen som dannes når hvalen puster ut) har en karakteristisk form hos retthvalene: todelt og v-formet. Her en sørkaper (Eubalaena australis) fotografert ved kysten av Sør-Afrika.
Sørkaper
Shutterstock.
Retthvalene er salrygget, pustehullet er lokalisert øverst på den forreste humpen (til høyre).
Grønlandshval i drivis
Av .
Retthvalene opptrer ofte kystnært.
Grønlandshval, Vest-Grønland
Av .

Retthvaler er en familie av bardehvaler. Familien omfatter blant annet grønlandshval og den utrydningstruede arten nordkaper. Retthvalene er store og plumpe og kan kjennes igjen på at de mangler ryggfinne og har dobbelt, v-formet blåst.

Faktaboks

også kjent som:
Balaenidae

Arter

Familien omfatter fire arter i to slekter:

Inndelingen av Eubalaena-artene er basert på genetiske studier. Nordkaperen skiller seg mest tydelig fra de to andre artene som synes å være nært beslektet. Basert på utseende og morfologi er det imidlertid ikke mulig å skille de tre artene.

Beskrivelse

Retthvalene er store og plumpe hvaler. Fordi de mangler ryggfinne blir de også benevnt som slettbaker. Retthvalene er nærmest salrygget, slik at når de ligger i overflaten kan de se ut som to små skjær. Øverst på det forreste «skjæret» finnes to pustehull. Dette gjør at retthvalene får en dobbel, v-formet blåst. Ute på havet kan de derfor ikke forveksles med noen av de andre storhvalene som alle har en enkelt blåstsøyle.

Retthvalhodet er svært stort, og utgjør for eksempel hos grønlandshvalen nærmere en tredjedel av kroppslengden. Når overkjeven og ganetaket i tillegg er utformet som en høy, oppadstrebende bue, er det klart at retthvalenes munnhule får anselige dimensjoner. Det åpne retthvalgapet ble tidligere påstått å være så stort at det skulle romme «en jolle full av menn».

Jakt og fangst

Retthvalene ble svært hardt beskattet i den tidligste hvalfangsten på grunn av spekket (oljen) og bardene. Retthvalene har et tykt spekklag og er lettere enn sjøvann. Drepte dyr flyter derfor, og dette gjorde det mulig å drive fangst i en tid da fangstteknologien kun var lanser, håndharpuner, robåter og seilskuter. Retthvalene er i tillegg langsomme hvaler som går forholdsvis nært land. Til sammen gjorde disse forholdene retthvalene til verdifulle byttedyr, og navnet retthvaler kommer av at disse hvalene ble ansett for å være «de rette» å jakte på.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg