retthvaler

Retthvalene er salrygget, pustehullet er lokalisert øverst på den forreste humpen (til høyre).
Grønlandshval i drivis
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Retthvalene opptrer ofte kystnært.
Grønlandshval, Vest-Grønland
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Retthvaler, pattedyrfamilie i underordenen bardehvaler i ordenen hvaler. Familien omfatter 5 arter i 3 slekter: grønlandshval (Balaena mysticetus), nordkaper (i Nordatlanteren, Eubalaena glacialis), nordlig retthval i Stillehavet (Eubalaena japonica), sørlig retthval (Eubalaena australis) samt dvergretthval (Caperea marginata). Inndelingen av Eubalaena-artene er omdiskutert, det er ikke uvanlig å omtale dem som en art med tre underarter: Balaena glacialis glacialis, B. g. japonica og B.g. australis.

Faktaboks

Også kjent som
Balaenidae

Dvergretthvalen er den minste av bardehvalene, med en kroppslengde på om lag 6 meter og en vekt på ca. 3 tonn. Den har, i motsetning til de andre retthvalene, en liten ryggfinne.

Grønlandshvalen, nordkaperen og de to andre retthvalartene er store og plumpe hvaler. Fordi de mangler ryggfinne blir de også benevnt som slettbaker. Retthvalene er nærmest salrygget, slik at når de ligger i overflaten kan de se ut som to små skjær. Øverst på det forreste «skjæret» finnes to pustehull. Dette gjør at retthvalene får en dobbel, v-formet blåst. Ute på havet kan de derfor ikke forveksles med noen av de andre storhvalene som alle har en enkelt blåstsøyle.

Retthvalhodet er svært stort, og utgjør for eksempel hos grønlandshvalen nærmere en tredjedel av kroppslengden. Når overkjeven og ganetaket i tillegg er utformet som en høy, oppadstrebende bue, er det klart at retthvalenes munnhule får anselige dimensjoner. Det åpne retthvalgapet ble tidligere påstått å være så stort at det skulle romme «en jolle full av menn».

Jakt og fangst

Retthvalene ble svært hardt beskattet i den tidligste hvalfangsten på grunn av spekket, oljen og bardene. Retthvalene har et tykt spekklag og er lettere enn sjøvann. Drepte dyr flyter derfor, og dette gjorde det mulig å drive fangst i en tid da fangstteknologien kun var lanser, håndharpuner, robåter og seilskuter. Retthvalene er i tillegg langsomme hvaler som går forholdsvis nært land. Til sammen gjorde disse forholdene retthvalene til verdifulle byttedyr, og navnet retthvaler kommer av at disse hvalene ble ansett for å være «de rette» å jakte på.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg