Bardehvaler er en underorden av pattedyr i ordenen hvaler. Blant hvalene kjennes bardehvalene på at de mangler tenner, men i stedet har barder i overkjeven. På fosterstadiet har bardehvalene tannanlegg.
Barder. Til venstre: Omriss og snitt av hodet på en finnhval, tegnet i perspektiv bakfra.
KF-bok. Begrenset gjenbruk
Bardene
Bardene er trekantede hornplater som henger ved siden av hverandre («som tinnene i en kam») fra gummen i overkjeven.
Hver barde er om lag 2-3 mm tykk, mens bredde og lengde varierer fra art til art. Barderekka teller flere hundre barder på hver side av munnhula, og avstanden mellom hver plate i rekka er 1-2 cm.
Den delen av bardene som vender inn mot munnhula er trevlet opp i en rekke håraktige frynser slik at man får inntrykk av at hele barderekkens innside er belagt med et loddent teppe. Dette teppet fungerer som en sil som bardehvalene benytter til å filtrere åte fra sjøvannet. De filtrerer i hovedsak planktoniske krepsdyr, særlig krill og små stimfisk.
Ulike typer bardehvaler
Vågehvalkjeft med to rekker av gulhvite barder i overkjeven. Merk også bukfurene under haka.
Vågehvalkjeft av Erling S. Nordøy, UiT Norges arktiske universitet. Gjengitt med tillatelse
Bardehvalene deles inn i tre familier:
- retthvaler
- gråhvaler
- finnhvaler
Spiseteknikken er forskjellig mellom de tre familiene.
Retthvaler
Retthvalene (grønlandshval og nordkaper) svømmer med åpen munn slik at vann med åte kommer inn foran og presses ut på sidene, og hvalene skummer overflata for krepsdyr.
Gråhvaler
Gråhvalene spiser bunndyr som den roter opp fra havbunnen og siler fra sjøvannet ved hjelp av bardene. Gråhvalene finnes ikke i våre farvann.
Finnhvaler
Bukfurene hos finnhvalene utvides når de tar inn vann, og trykkes sammen for å trykke vannet ut igjen og la føden være igjen i munnen.
Blåhval av Ukjent/NOAA. Falt i det fri (Public domain)
Finnhvaler (blåhval, finnhval, knølhval, seihval og vågehval) oppsøker stimer med fisk eller krepsdyr og fyller hele munnhula med vann og åte. Under haka og et stykke bakover på underkroppen har finnhvalartene en rekke såkalte bukfurer som gjør at hele munnhula kan utvides som et trekkspill. Når hvalen har fylt munnen trekkes bukfurene sammen, den store tunga presser fra innsiden, og vannet presses ut gjennom barderekka. Takket være frynsene blir åta igjen på innsida og kan svelges.
Når finnhvalen, den nest største av alle hvalartene, tar en slik munnfull kan den godt være på 70 000 liter sjøvann, og dette gir om lag 10 kg krill.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.